Les hovedsaken:
–Når vi ikke har klart å redusere narkotikaforbruket gjennom å ha usannsynlig høye narkotikastraffer i Norge, må vi spørre oss om det ikke går an å se om vi kan lykkes i en annen strategi, sier Marie Smith-Solbakken, instituttleder ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Hun har i en årrekke forsket på narkotikaproblematikk.
Nå mener hun det er på høy tid å tørre å diskutere og foreslå en avkriminalisering.
–Jeg er ikke for narkotika. Men det er og vil alltid være et marked for det. Alle klarer å få fatt i narkotika, om de vil. Og da må vi finne en nest beste løsning. Slik det er nå, kapitaliserer markedet opp kriminelle miljøer. En rekke ulike forskningsmiljøer har begynt å utfordre meningsdannelsen til den tilgjengelige forskningen, som alltid har hatt som hovedtese: økt tilgjengelighet fører til økt bruk, sier hun.
Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener ideologiene styrer hvordan problemet blir definert og at følelsene hindrer dialog og forståelse. Solidaritetstanken blir utfordret og andre regler blir gjort gjeldende for rusavhengige enn for oss andre, ifølge Førde.
–Overfor dem som er utenfor gjelder ikke alltid vanlige regler om hjelp. Avstanden gir grunnlag for forakt og forakten skaper selvforakt.
Førde sier at mange ikke kan hjelpes ut bort fra rus, men de kan hjelpes med grunnleggende helsetjenester og psykososial støtte og omsorg. Derfor mener Reidun Førde at styrket forskning er viktig.
–Å finne ut hva som virker på kort og lang sikt er viktig for å utnytte ressursene best mulig. Det er også viktig for å unngå at hjelp som blir gitt, undergraver mestring og kanskje skader både individer og samfunnet, sier hun.
