Barna snytes for gratis frukt

Les mer om statsbudsjettet: Simen, Stine, Thea, Anniken og Jenny i 6c ved Høybråten skole startet mandag med skolefrukt for første gang. Ettersom skolen kun har barnetrinn, faller de utenom ordningen med gratis frukt, slik skolene med både barnetrinn og ungdomstrinn har. - Vi har kjempet i mange år for å få dette til, nå koster det 2,50 kroner om dagen. Mange av foreldrene synes det er urettferdig at noen barneskoler får frukt gratis mens andre må betale. Vi opplever det som et rent løftebrudd, sier Iren Hansen, foreldrerepresentant for skolefruktgruppen.Kunnskapsministeren forstår at skolefrukten smaker surere for foreldrene som må betale.- Vi har valgt å satse på ungdomstrinnet fordi ungdomsskoleelevene har behov for sunt kosthold, sier Bård Vegar Solhjell. - Gratis skolefrukt vil bli gradvis innført.

Lektorkrisen.

Statsråd Solhjell markedsfører årets budsjett som et "lærerbudsjett".- Vi starter en bevisst rekruttering av lærere, styrker lærerutdanningen og etablerer fast etter- og videreutdanning for lærere og rektorer.I alt settes det av 2 milliarder for å bedre kvaliteten inne i klasserommene, like mye skal skoleeierne få i rentekompensasjon når de pusser opp skolebygg. Barnetrinnet får to timer ekstra til fysisk aktivitet, men her gjenstår fortsatt ti ekstra skoletimer av dem som ble lovet i Soria Moria-erklæringen.

Glad for statlig styring.

- Greit nok, sier lederen av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland. - Vi frykter at kommunenes økonomi er så svak at det ikke blir råd til ekstra innsats. Videre- og etterutdanningen øker ikke mye, 400 millioner årlig mot 375 millioner de siste årene. Men vi er glade for at statsråden signaliserer sterkere styring av dette tilbudet. Direktøren for utdanning i KS, Eva Lian, frykter det motsatte.- De gode tiltakene skolene har fått til lokalt må ikke forsvinne i statlige pålegg, sier hun.Fagskolene, som er tillagt stor betydning for utdanning i helse- og sosialfag, får 50 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nå utdannes 600 i året mot planlagt 1500. - Dette er en betinget seier. Vi er ett steg nærmere finansiering av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Det dreier seg om en halvfinansiering, ikke en fullfinansiering, sier adm. dir. Vibeke H. Madsen i HSH.