Stortingets 22. juli-komité leverer sin innstilling i slutten av februar, men komitéleder Knut Arild Hareide var allerede i går ferdig med sitt utkast til komitéinnstilling. Det innebærer at Hareide er mer eller mindre "ferdigtenkt", men vil være åpen for gode endringsforslag. De andre partiene skal nå ta stilling til om de skal slutte seg til hans forslag, eller om man ønsker å komme med merknader til enkelte punkter i innstillingen.
Hareides forslag er basert på konklusjoner han selv har trukket og på hva han tror komiteen kan samle seg.
Hareides utkast er på 29 sider, og munner ut i tre hovedgrep som Stortinget vil be Regjeringen om å ta:
Regjeringen må:
Så raskt som mulig sørge for et tettere og bedre samarbeid mellom politiet og Forsvaret. Styrke helikopterberedskapen allerede i revidert nasjonalbudsjett og sikre permanent militær helikopterberedskap ved Rygge flystasjon. Utarbeide en overordnet plan for å forhindre terrorangrep i Norge.Bakgrunnen for innstillingen fra 22. juli-komiteen er tidligere justisminister Knut Storberget og tidligere forsvarsminister Grete Faremos redegjørelser i Stortinget 10. november 2011. Redegjørelsene skulle gi Stortinget et beslutningsgrunnlag for å vurdere mulige lovendringer før 22. juli-kommisjonen kommer med sin rapport i august, og før evalueringene som er igangsatt i Politidirektoratet (POD) og PST er klare.
Revidert budsjett
Hareide understreker at det er politi/påtalemyndighet og domstoler som skal fastlegge hva som skjedde 22. juli, og at det er 22. juli-kommisjonen som skal kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet.
- Vår oppgave er å foreslå nødvendige tiltak som kan iverksettes raskt for å øke samfunnssikkerheten på kort sikt. Vår oppgave er ikke å peke ut syndebukker, eller konkludere om skyldfordeling på etatsnivå.
Han foreslår at det raskt utarbeides en overordnet plan.
- Det eksisterer i dag ingen overordnet plan for å forhindre terrorangrep i Norge, og for å handle når terroren først rammer. Jeg vurderer det som en klar mangel. En slik plan er viktig for å forbedre samfunnssikkerheten, sier Hareide.
77 minutter
Han trekker frem at det tok 77 minutter før det ble slått såkalt riksalarm, at det tok over tre timer før politiet kom med en bistandsanmodning til Forsvaret. Og at det tok mange timer før andre viktige bygninger ble sikret.
- Det er et faktum at hvis dette ikke "kun" var en soloterrorist, men et angrep som flere sto bak, så ville vi vært adskillig mer sårbare, sier Hareide.
Hareide peker på at det er svært viktig med bedre samhandling mellom politi og forsvar.
- I et lite land som Norge må politi og forsvar samhandle bedre. Det er en viktig lærdom å trekke av 22. juli, sier Hareide, og foreslår at komiteen vedtar følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå bistandsinstruksen slik at samhandlingen mellom politiet og Forsvaret økes betydelig."
Skjerpet lovgivning
Hareide sier Regjeringen, i arbeidet med resultatreformen i politiet og langtidsplanen for Forsvaret, må ta innover seg signalene fra 22. juli-komiteen når det gjelder behovet for bedre samhandling mellom politiet og Forsvaret.
Han er bekymret over at dagens lovverk ikke fanger opp f.eks. medlemskap i terrororganisasjoner og opphold i treningsleire for potensielle terrorister. Hareide mener PSTs foreslåtte lovendringer om ytterligere kriminalisering av forberedelseshandlinger kan bøte på det.
Hareide påpeker også behovet for raskt å få en bedre beredskap.
- Vi ber derfor om at det allerede i revidert nasjonalbudsjett bevilges midler til bedre helikopterberedskap. Det kan ikke vente til neste ordinære statsbudsjett og 2013.
- Det eksisterer i dag ingen overordnet plan for å forhindre terrorangrep i Norge. Jeg vurderer det som en klar mangel. En slik plan er viktig for å forbedre samfunnssikkerheten, sier Knut Arild Hareide (KrF), leder av Stortingets 22. juli-komité.
