Borgerlig byråd reddet av ny valgordning

Det er både historiske og internasjonale dimensjoner over den valgthrilleren som i formiddag spredte forvirring i Oslo valgstyre. Etter at 100 prosent av stemmene til Oslos kommunvalg var blitt talt opp i løpet av natten, etter mange timers opphold på grunn av dataproblemer, viser det seg nemlig at venstresiden vant valget i Oslo. Denne dramatiske og nye situasjonen inntraff etter at de 10200 siste stemmene ble talt opp, stemmer som inkluderer både forhåndsstemmer og stemmer avgitt i andre bydeler enn der velgeren hører hjemme. Aftenposten Aften har talt opp blokkenes stemmetall, og de viser at Arbeiderpartiet, SV og RV fikk 125984 stemmer. Høyre, Kr.F., Venstre og Fr.p. har til slutt fått 125938 stemmer.Dette er så dødt løp som det går an å få det, forskjellen er på marginale 46 stemmer, noe som utgjør 0,18 promille av de 259218 avgitte stemmene i byen.Men det er altså venstresiden som har fått flest stemmer, noe som betyr at Oslos velgere har stemt for et maktskifte i byen. Dette er nytt siden i går kveld, da de borgerlige ledet med 1436 stemmer på Ap., SV og RV. Men i løpet av natten fikk altså venstresiden stemmeflertall på grunn av mange sympatisører blant de som stemte utenfor sin egen bydel. SV gikk faktisk frem fra 20,0 til 20,3 prosent av stemmene, og RV fra 3,0 til 3,1 prosent, mens Ap. gikk ned 0,1 til 25,2.SVs byrådslederkandidat Kari Pahle, som sitter i valgstyret, reagerte slik da Aftenposten Aften fortalte henne om resultatet rett før hun gikk inn i valgstyremøtet klokken 09.30 i formiddag:- Hva? Fikk venstresiden flest stemmer? Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg blir forvirret av det du nå sier. Jeg må samle meg litt. Har ingen kommentar. Du må ringe senere, uttalte Pahle.Ikke nok med at venstresiden vant valget, de hadde også vunnet makten i Oslo dersom den tradisjonelle mandatutregningen hadde vært tatt i bruk. Dette er nemlig den såkalte d'Hondts metode, som Norge har brukt ved hvert eneste kommunstyrevalg siden 1886. Men i fjor høst vedtok valglovutvalget, med Sigbjørn Johnsen som leder, å endre metoden til St. Lagües modifiserte metode. Denne nye uregningen favoriserer små partier, og i dette tilfellet Venstre - som nå tildeles 3 mandater i Oslo bystyre, til tross for at partiet bare har fått 4,2 prosent av stemmene. Det er dette mandatet som gjør at de borgerlige partiene nå gis et flertall på 30 av de 59 bystyreplassene.Men Aftenposten Aften fikk i formiddag professor Aanund Hylland, Norges fremste mandatutregner, til å vurdere valget med den samme metoden som ble brukt i 1999. Og resultatet er klart:- Venstresiden hadde med 1999-utregningen fått 30 mandater, sier Hylland.Han kalkulator viser nemlig at Venstre da bare hadde fått 2 mandater, mens Ap. hadde gått opp til 16. Venstresiden ville faktisk vunnet med ganske klar margin, siden RV hadde vært nærmest til å ta det siste mandatet fra Ap. Fr.p. måtte ha fått hele 1600 flere stemmer for å sikre borgerlig flertall.Men med den nye beregningen (d'Hondts metode) er det de borgerlige og Venstre som får sistemandatet. Ifølge bystyrets sekretariat var forskjellen på omtrent 750 stemmer i de borgerliges favør i går. Men kontorsjef Asbjørn Ausland hadde ikke regnet på hvor mye differansen utgjorde etter ferdig stemmeopptelling, noe altså valgstyret i Oslo ikke ble informert om i formiddag.Også Opinions Thore Olaussen forteller at hans beregninger viser at venstresiden ville vunnet valget med de gamle metodene:- Vi ville rapportert til Aftenposten at Ap., SV og RV hadde fått 30 plasser i bystyret dersom vi hadde brukt 1999-metoden, sier Olaussen.Valglovens § 11-12 første ledd inneholder regler om fordeling av representantplassene. Denne skjer på grunnlag av St.Lagues modifiserte metode. Fordelingen av representantplassene mellom partiene/gruppene skjer på grunnlag av en matematisk beregning. Metoden innebærer at man først finner hver enkelt valglistes stemmetall, det vil si hvor mange stemmer listene har fått. Ved fylkestingsvalg må man legge sammen stemmene fra alle kommunene i fylket. Deretter divideres stemmetallene med en tallrekke som begynner på 1,4 og som fortsetter med 3 - 5 - 7 - 9 osv. De tallene, som fremkommer ved divisjonene, kalles for kvotienter. Alle kvotientene for alle partiene/gruppene sorteres etter størrelse. Så fordeles representantplassene til de partiene/gruppene som har de største kvotientene. Det første mandatet tilfaller det partiet/gruppen med den største kvotienten, det andre mandatet til partiet/gruppen med den nest største kvotienten osv.Ved fastsetting av stemmetallet ved kommunestyrevalget, må man også ta i betraktning de såkalte slengerne. Når en velger gir en personstemme til en kandidat som står på en annen liste enn den vedkommende stemmer på (fører opp en slenger), overføres samtidig en forholdsmessig andel av stemmen til det andre partiet. På denne bakgrunn opererer man ved kommmunestyrevalget med et system med "listestemmer".Hvor mange personstemmer stemmetillegget skal utgjøre, avhenger av hvor mange velgere som stemmer på listen (listens stemmetall). Tillegget skal utgjøre 25 prosent av listens stemmetall.