Resultatene kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Trond Blindheim, sosiolog og prorektor ved Oslo Markedshøyskole.

Han har spurt 1000 studenter mellom 19 og 25 år om deres oppfatninger av partiene, og meningene er klare:

Slik er snittvelgerne

Satt på spissen er dette studentenes oppfatning av partiene og deres velgere:

Arbeiderpartiet: Skatteglade markatravere som står på kravene i Volvoen.

Høyre: Privatiseringskåte, tennisspillende pengefolk som foretrekker det "fine".

Fremskrittspartiet: Innvandrerfiendtlige selgere som liker danseband på danskebåten.

Sosialistisk Venstreparti: Miljøvennlige sosionomer som sitter på pub og snakker om å ta de rike.

Kristelig Folkeparti: Puritanske kristne som vil hjelpe de fattige uten å ha det gøy.

Senterpartiet: Skyteglade bønder som rakker ned på byfolk og EU i Ladaen.

Venstre: Elbilkjørende lærere som ikke vil gjøre stort annet enn å nyte kultur.

- Unge folk stemmer mye ut fra fornemmelser og assosiasjoner. Det morsomme er at de unges assosiasjoner ikke er så langt unna verdiene som partiene prioriterer. Dette treffer godt, og det kan partiene være stolte av, sier Blindheim til forbruker.no.

Endring

Ting har skjedd siden tiden før valget i 2001, da Blindheim gjennomførte undersøkelsen forrige gang.

- Partiene har sterke verdiassosiasjoner som skaper merkevarene de selger til velgerne. Disse er i kontinuerlig endring, sier Blindheim.

Også eldre

Unge ser på politikk og politisk debatt som underholdning, ifølge sosiologen. Mindre enn én prosent av de unge velgerne leser partienes programmer.

- De unge stemmer også sjeldnere enn voksne. De har ikke så stor tro på politikk. De stemmer ofte på partier som har politikere de kan identifisere seg med. Selv om bakgrunn, referansepersoner og verdier fortsatt betyr mye for partivalg, blir politikernes personlighet viktigere og viktigere, sier Blindheim.

Han mener image og personlighet er viktig både for unge og eldre velgere.

- Jeg tror ikke resultatene ville vært så annerledes om jeg hadde spurt folk som er eldre. Merkeassosiasjonene og de sentrale politikernes personlighet er blitt viktigere for velgere flest det siste tiåret, og vil bli enda viktigere i årene som kommer, sier Trond Blindheim.

Sakene viktigst

Valgforsker ved Universitetet i Tromsø, Marcus Buck, mener de unge treffer godt.

- Image er viktig, men det er en refleksjon av hvor partiene står i ulike saker. Sakene - ikke image eller personer - er viktigst når folk velger stemmeseddel, sier Buck.

Han mener politikernes personlighet ikke er viktigst.

- Personene teller lite. Skifte av sentrale politikere gir ikke store svingninger i oppslutningen, sier han og viser til flere eksempler:

- Til tross for Petersen økte oppslutningen om partiet, sier Buck.

- Etterpå mistet hun troverdighet, og er i dag ute av partipolitikken, sier valgforskeren.

- Kvanmo trakk ikke så mange stemmer til SV, som da var et lite parti, sier han.

Buck mener de unge har et relativt riktig bilde av partiene og deres velgere.

- Funnene er ganske typiske. Ingen partier bør være bekymret på bakgrunn av dette, sier Marcus Buck.

Omtrent like

Hanne Marthe Narud, valgforsker ved Universitetet i Oslo, mener de unge har omtrent samme bilde av partiene som eldre velgere.

- Unge folk skiller seg lite fra andre velgere når det gjelder oppfatning av partiene. De er som andre velgere. Vi har ikke grunnlag for å si at TV-debatter, mediedekning og politikernes personlighet påvirker de unge mer enn andre, sier hun.

Hun peker likevel på enkelte forskjeller, som kom frem i Valgundersøkelsen i 2001:

• De unge er noe mer opptatt av miljøvern enn andre.

• De unge er noe mer privatiseringsvennlige enn andre.

• De unge er noe mer positive til innvandring enn andre.

- Dette er nyanser. Mediedekningen av partiene er for eksempel svært viktig for alle velgere - ikke bare de unge - når de skal stemme, sier Narud.