Det store klimaløftet

Regjeringen hadde i realiteten intet valg: Økt fokus på klimaendringer, og soleklare løfter fra Soria Moria, måtte resultere i enorme bevilgninger. Totalt skal 860 millioner kroner brukes til forskning, utredning og direkte statsstøtte til å fange CO2 fra gasskraftverk. Av dette går hele 720 millioner direkte til Kårstø. Alt dette er "nye penger", og viser at Regjeringen mente alvor da den lovet storsatsing. Det varsles at nye milliarder skal bevilges i årene som kommer, til minst to separate verdikjeder for CO2.

Mer bio.

Like viktig klimatiltak er omleggingen av bilavgiftene, som etter årsskiftet skal baseres på hvor mye CO2 bilene slipper ut. Dessuten innføres CO2-avgift på gass til oppvarming, slik vi har på oljefyring. Avgift på oppvarming med fossile brensler vil favorisere bioenergi, altså pellets, flis og ved. Dette kommer på toppen av Odd Roger Enoksens løfte torsdag om at to tredjedeler av hans nye, store fornybare energifond på 20 milliarder skal brukes til grønn varme (fjernvarme fra bioenergi) og bare en tredjedel til fornybar elproduksjon.Dette er en første forsiktig begynnelse for å få ned Norges CO2-utslipp, som i dag er 11 prosent høyere enn i 1998 - hele 10 prosent mer enn Kyoto-protokollen tillater.

Stor økning.

Totalt øker bevilgningene til rene miljøtiltak på fagbudsjettene med nesten 3 milliarder kroner, til totalt 23. Et annet vesentlig bidrag er kjempeløftet for jernbane. Totalt 7 milliarder, hele 15 prosent mer enn i år, betyr at man er på sporet, selv om etterslepet i transportplanen ikke dekkes helt opp. Derfor vil det være urettferdig å dømme miljøvernminister Helen Bjørnøy for at hennes eget budsjett kuttes med 7 prosent. Det skyldes mest "tekniske justeringer", og Bjørnøy får faktisk noen friske millioner til villaks, stor salamander og forebygging av rovdyrskade.

Vernepause?

Men på ett område, nemlig naturvernet, kan Regjeringens innsats leses direkte ut av Bjørnøys budsjett. Selv skrøt hun i går av 23 millioner kroner mer til skogvern. Det er en sannhet med modifikasjoner. Hun kan verne ny skog for totalt 90 millioner, mot 68 i år. Men fordi det neste år brukes mindre til å betale for allerede vedtatt vern, skal det neste år brukes bare 108 millioner til skogvern, mot 112 i år. Det er en nedgang, ingen økning. Bjørnøy skriver også at hun vil gjennomføre åtte nye områder i nasjonalparkplanen i 2006 og 2007 - det er bare ett mer enn hun nylig lovet å gjennomføre før årsskiftet. Lukter det Sp.-vernepause? Skogvern er vanskelig, og at det igjen innføres skattefritak for erstatninger skogeiere får ved vern, vil gjøre det lettere. Men på den annen side gjør landbruksministeren det vanskeligere for miljøvernministeren ved å øke statsstøtten til nye skogsbilveier og støtte til hugst i utilgjengelig terreng. Det reduserer områder som "verner seg selv".HOLDT DE SORIA MORIA-LØFTENE?