Partiet vil satse maksimalt på å sette et tydelig avtrykk i norsk politikk på kortest mulig tid.
Programmet fra et parti uten regjeringserfaring, men med 25 prosent av velgerne bak seg, vil nærmest uansett innhold skape nytt liv i valgkampen og legge føringer for debattene de siste ukene.
De andre partilederne vil fråtse i kontroversielle kutt, påplussinger og kursendringer. Fagforeninger og miljøvernorganisasjoner vil rase. Frps ledelse finpusser programmet og vil ikke slippe flere hint om hva som kommer. Men det er skapt store forventninger.
Tiden som støtteparti er definitivt over, og det er et veldig trykk nedenfra for å søke regjeringsmakt. Høye målinger og alt snakket om Siv Jensen som statsministerkandidat gir imidlertid partiets velgere et overforenklet bilde av veien til taburettene. Faren for å havne i et politisk tomrom med liten innflytelse er svært reell.
På kort tid
Overfor NTB blir det sagt at Frp med 100-dagersprogrammet vil rykke fram på bred front og legge fram forslag til grep det er mulig å gjennomføre på kort tid. Jensen sier selv hun forventer å arve et statsbudsjett som er fullt av «snubletråder», men mener likevel det er mulig å gi det et klart Frp-stempel.
Partilederen poengterer at programmet skal vise retning og plukke ut områder der folk flest på kort tid vil merke at landet har fått en regjering med en ny kurs. Men det er likevel klare grenser for hva Frp kan gjøre med 2010-budsjettet.
Full kontroll over budsjettprioriteringene får Frp først i oktober 2010. Da kommer det som ifølge Jensen vil vise den fulle bredden i den nye politiske hverdagen. Så langt inn i den politiske framtiden er det imidlertid ingen synsere som tror Frp sitter med regjeringsmakt.
Utenkelig
Et samlet korps av politiske kommentatorer finner det nær sagt utenkelig at valgresultatet overhodet skulle bli slik at regjeringsoppdraget går til Jensen. Men skulle hun nå, mot alle odds, likevel bli kalt til Slottet, mener de at en Frp-regjering vil bli et ytterst forbigående fenomen.
Dette kaller Jensen hensiktsløse politiske kannestøperier som hun ikke gidder delta i. Hun fastholder at partiet ufortrødent ruster seg til regjeringsmakt, riktignok med det som bakteppe at oppholdet i regjeringskontorene kan bli svært kortvarig. Derfor et 100-dagersprogram som vil bli merket, innenfor alle politikkens hovedområder.
Skatt, sykehuskøer og eldreomsorg er områder der Frp har profilert seg sterkest og der løftene er mest bastante. Umiddelbart etter et regjeringsskifte vil formuesskatten bli fjernet (12 milliarder kroner ut av statskassen), bomstasjonene skrotet (ytterligere seks milliarder), bensinprisene fastsatt av staten (rundt 10 milliarder) og helsekøene nedbygd ved full åpning for bruk av private institusjoner (kostnad ukjent).
48 timer
Også på asyl- og innvandringsfronten og kriminalområdet må Frp levere raskt. Det vil tilhengerne kreve. Asylsøkere uten relevant grunnlag, såkalte grunnløse, skal få sine saker avklart i løpet av 48 timer. At ingen i hele asylapparatet tror det er praktisk mulig, bekymrer ikke Frp. Dessuten skal riksfienden Krekar interneres, som følge av en politisk beslutning, ikke en juridisk.
Men partiet vil møte en vegg av motstand hvis Frp-statsråder skal tvinge sine departementer og byråkrater til å kutte hjørner eller se lett på forskrifter for å innfri politiske målsettinger i 100-dagersprogrammet.
Frp kan i mange tilfeller bli oppfattet som å spille mot og ikke med sine forvaltningsapparater. En politisk kultur som gradvis er blitt formet og tilpasset gjennom generasjoner kan stå overfor en hittil ukjent utfordring.
Men først må altså partiet overvinne tendensen fra tidligere valg om å tape terreng under innspurten. Så skal en lang rekke andre politiske forutsetninger falle på plass. Men Frp i regjering er stadig en teoretisk mulig utgang på dette valget, om ikke særlig sannsynlig.
