Grande vil ta etikk-makt fra Sigbjørn Johnsen

Mener Finansdepartementet tar politiske hensyn når de velger å gå mot Etikkrådets anbefalinger om å trekke Oljefondet ut av selskaper som strider mot fondets etiske retningslinjer.

I desember 2011 besluttet Finansdepartementet å gå mot Etrikkrådets anbefaling om å trekke investeringen til Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som Oljefondet –  i det kinesiske statseide selskapet PetroChina. Dette til tross for at rådet hadde fremlagt grundig dokumentasjon på at selskapet var delaktig i grove menneskerettighetsbrudd i Myanmar.

Før beslutningen kom, hadde rådets anbefaling ligget i finansminister Sigbjørn Johnsens departement i ett og et halvt år.

– Etikkrådet mister sin funksjon

Dette er ikke den eneste saken fra Etikkrådet som har ventet månedsvis på behandling i departementet. Etikkrådets leder, Ola Mestad, sa til Aftenposten.no torsdag at det tok departementet over ett år å fatte en beslutning i samtlige av de fire sakene som ble offentliggjort i desember i fjor.

Les også

- Finansepartementet er for trege med etikk-beslutninger

Finansdepartementet bruker for lang tid på å finne ut hvilke selskaper som kastes ut av oljefondet, mener lederen for Etikkrådet. De fire siste selskapene Finansdepartementet har trukket ut av Oljefondet har ligget til behandling i departementet i over ett år.

 

Etter det Aftenposten forstår ligger det fortsatt flere saker på vent – hvorav enkelte har ligget i minst ett år.

– Dette viser at systemet vi har i dag ikke fungerer. Det er veldig problematisk, for da minster Etikkrådet sin funksjon, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Aftenposten.no.

Politikk, ikke etikk

Hun vil nå fremme forslag for Stortinget om å be Regjeringen treffe tiltak som sikrer at Etikkrådets uavhengighet opprettholdes og styrkes. I tillegg bør Finansdepartementets mulighet til å trenere og overprøve rådets anbefalinger begrensenses, mener hun.

Etikkrådets anbefalinger er kun rådgivende, mens det er Finansdepartementet som fatter bindende vedtak om å trekke fondets investeringer i selskaper.

Grande mener nå at flere av departementets avgjørelser i slike saker virker politisk motivert. Inntrykket er at politiseringen av fondet har økt etter at Sigbjørn Johnsen overtok Finansdepartementet fra Kristin Halvorsen, sier hun.

– Vi mener det er grunn til å tro at Regjeringens ønske om å normalisere forholdet til Kina lå bak avgjørelsen om ikke å ekskludere Petrochina, sier Skei Grande.

– Kjenner meg ikke igjen

 Grande mener den lange saksbehandlingen i Finansdepartementet viser tydelig at departementet ikke prioriterer etikk-arbeidet høyt nok.

Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet er ikke enig i Grandes påstander.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at fondet er mer politisk enn før. Beslutningene er basert på et etisk regelverk som det er bred oppslutning om, sier hun, og legger til:

- Vi legger stor vekt på rådene vi får fra Etikkrådet. I de aller fleste tilfellene følger vi tilrådningene. Men nettopp fordi dette er saker som er basert på skjønn, så vil vi i noen enkeltsaker gjøre andre vurderinger.

Den lange saksbehandlingstiden på rådets anbefalinger begrunner hun med at det i noen saker er nødvendig å bruke tid for eksempel på å innhente mer informasjon eller se nærmere på enkelte sider av en sak.

Finansdepartementets behandling av anbefalingene fra etikkrådet er blitt mer politisert under Sigbjørn Johnsen, mener Skei Grande.

FOTO: ERIK JOHANSEN/ SCANPIX

 

Mer kompliserte saker?

- Noen utelukkelser er enkle, mens andre er mer krevende og må baseres på vurderinger og skjønn. Det handler for eksempel om vurderingen av hva som skal defineres som et grovt brudd på etiske normer eller hvor grensene går for selskapenes medansvar, sier hun.

Heller ikke etikkrådets leder, Ola Mestad, har noe klart svar på om departementet har blitt mer politisert i behandlingen av rådets anbefalinger.

- Det er vanskelig å si om det er en endring eller om det er sakene som har blitt mer kompliserte, sier han.

Mer ressurser, og full gjennomgang

Oljefondet har de siste årene økt sine investeringer i flere omstridte bransjer, blant annet i selskaper som beskyldes for å bidra til rasering av regnskog.

 Ifølge de oppdaterte tallene som ble offentliggjort på fredag hadde fondet investert rundt 18 milliarder kroner i 23 selskaper som beskyldes for å drive ulike former for regnskograsering, ifølge Regnskogfondet.

Se oversikt over Oljefondets investeringer her.

Det betyr at samtidig som Jens Stoltenberg og Erik Solheim legger penger og prestisje i å redusere avskogningen i fattige land, satser fondet hardt på selskapene Regjeringens skogsatsning vil til livs.

Venstre ber derfor Regjeringen om å foreta en generell utredning av fondets påvirkning på avskogning i utviklingsland, og komme med forslag til hvordan situasjonen kan bedres. I tillegg bør bevilgningene til Etikkrådet styrkes, for å muliggjøre raskere behandling av flere saker knyttet til disse selskapene, mener partiet.

- Mangler ikke penger

Mestad sier til Aftenposten at han ikke føler at rådet mangler penger. Når det gjelder Venstres forslag til ny rollefordeling, er han mer forsiktig.

– På den ene siden er Etikkrådet et uavhengig råd. Hvis rådet også traff beslutningene, ville det fjerne ordningen mer fra politikken. På den andre siden så kan man forstå at når fondet er så stort, så ønsker en å ha en viss politisk kontroll samtidig med utelukking og observasjon, sier han.

– Må vektlegge etikk sterkere

Også blant kollegene i opposisjonen får forslaget til Grande blandet mottakelse:

– KrF støtter Venstres forslag. KrF har en rekke ganger tatt opp behovet for å vektlegge etikk sterkere i oljefondets investeringer, sier Krfs utenrikspolitiske talsmann Dagfinn Høybråten til Aftenposten.no.

Han viser til at KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, tidligere i uken sendte et skriftlig spørsmål til finansministeren om oljefondets investeringer i regnskogsødeleggende virksomheter.

– Disse investeringene undergraver Regjeringens regnskogssatsing og tilliten til Norge som miljønasjon, sier Høybråten.

- God arbeidsfordeling

Høyre mener derimot dagens organisering av fondet fungerer godt.

– Arbeidsfordelingen mellom Etikkrådet, Finansdepartement og Norges Bank er slik at Etikkrådet innstiller, Finansdepartementet beslutter og Norges Bank iverksetter. Høyre mener at denne arbeidsfordelingen er hensiktsmessig, særlig fordi Finansdepartementet og Norges Bank også rår over andre virkemidler som eier av de selskapene som ikke er utelukket, sier partiets miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup.

Han mener dessuten det vil være både ressurskrevende og lite hensiktsmessig å foreta en generell gjennomgang av fondets påvirkning på avskogning.

– En slik tilnærming ville kunne føre til en oppfatning om at alle selskaper som ikke er utelukket, er ”godkjent”. Det er ikke meningen, sier han.

Han mener dagens ordning med at Etikkrådet går selskaper nærmere etter i sømmene etter tips fra interesseorganisasjonene, er en god løsning.

Påvirkning gjennom eierskap

Frps finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, sier partiet må vurdere forslaget nøyere før de tar en beslutning. Han er enig i at det er uheldig at fondet bidrar til å finansiere hugst av regnskog, samtidig som skattebetalerne sender penger til flere land for å redde den samme skogen.

–  Likevel er det også her gråsoner – fordi oljefondet kan påvirke selskapers beslutninger gjennom sin stemmegivning på generalforsamlinger, og linjen til Venstre istedet vil bety at man skal trekke seg ut.

Han støtter imidlertid Grandes oppfatning av at det har gått mer politikk i behandlingen av rådets anbefalinger.

– Utestengelse av Walmart, men ikke PetroChina viser at det er politikk, ikke bare etikk i dette arbeidet, sier han.

Les også:

Les også

Siste fra Politikk

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste saker om politiske partier

Flere bilder

Venstre-leder Trine Skei Grande vil begrense Sigbjørn Johnsens mulighet til å overse anbefalinger fra oljefondets etikkråd. Hun får støtte fra Krf, her ved leder Knut Arild Hareide. FOTO: OLAV OLSEN