– Det er ingen områder som har vært nedprioritert de siste fire årene. Det har vært gode satsinger over hele linjen, sier statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV).
Nå er det slutt
Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen har styrt tidenes rikeste regjering. De siste fire årene har de hatt en unik anledning til å bruke mange nye milliarder på store satsinger. Forsvar, vei, jernbane, miljø, barnehager, kommuner, kultur, helse og forskning har alle kunne glede seg over rekordvekst i sine budsjetter. Nå er det slutt.
Mulighetene for å finansiere store løft og dyre reformer er betydelig redusert de neste fire årene.
Kontrasten mellom årene før og etter 2009 er så stor at man internt i Regjeringen anser den kraftige reduksjonen i det økonomiske handlingsrommet for å være en av de aller største utfordringene de neste årene.
Det skal også være en av de viktigste grunnene til at Kristin Halvorsen nøler med om hun i det hele tatt vil fortsette som finansminister. I SV er flere bekymret for at partiets oppslutning skal gå fra vondt til verre dersom partiet må fronte den økonomiske politikken i langt trangere tider. Internt i Regjeringen belager man seg også på mer krevende dragkamper i årene som kommer.
– Kampen om ressurser på statsbudsjettet blir tøffere, og kravet til prioriteringer vil øke de kommende årene, sier statssekretær Schjerva.
Foss: - Vil få problemer
Tidligere finansminister, Per-Kristian Foss fra Høyre, mener det er en langt tøffere hverdag som nå melder seg for Regjeringen.
– Kristin Halvorsen har vært den heldigste finansministeren på svært mange år. Høy vekst og høy oljepris har gitt et formidabelt handlingsrom. De årene får man ikke tilbake igjen. Det er derfor ingen tvil om at man går inn i en periode med tøffere prioriteringer. Jeg tror Regjeringen vil få problemer med å gjennomføre valgløftene sine – både fordi det vil mangle arbeidskraft og av økonomiske grunner, sier Foss.
Det er en rekke faktorer som gjør at Regjeringens «gullalder» er over i den økonomiske politikken:
- Ingen nye oljemilliarder inn på statsbudsjettet.
- Lavere oljepris.
- Sterkere vekst i folketrygdens utgifter.
- Økte krav til stram budsjettpolitikk pga. fare for høy kronekurs og særnorsk rentevekst som vil ramme næringslivet hardt.
Det er fraværet av nye oljepenger som utgjør det mest dramatiske tidsskillet. Regelen i norsk politikk har i mange år vært at det tikker inn litt mer oljepenger på statsbudsjettet hvert år. Frem til 2008 innebar denne veksten at Regjeringen hvert år hadde noe mellom 5og15milliarder mer enn året før til å bruke på reformer og oppfyllelse av valgløfter.
Redusere pengebruken?
Men finanskrisen har snudd dette på hodet. For første gang på svært lenge må Regjeringen bruke mindre oljepenger for hvert år fremover – dersom de vil holde liv i statsministerens «baby» fra 2001 – den såkalte handlingsregelen.
Den tillater at 4 prosent av oljefondet brukes hvert år. Kontrasten er stor til de siste fire årene hvor Regjeringen har kostet på seg en økning i bruk av oljepenger på hele 72milliarder kroner.
Forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå, Roger Bjørnstad, sier at SSB forventer at Regjeringen vil trappe ned bruken av oljepenger slik at man er tilbake på «normalt» nivå i 2012. Statssekretær Schjerva sier at ambisjonen om å «betale tilbake» oljepengene som i år er brukt på forskudd på grunn av finanskrisen, er et «viktig hensyn» allerede i statsbudsjettet som legges frem om to uker. Han beskriver Regjeringens diskusjoner om hvor ekspansivt budsjettet for 2010 bør være, som «krevende».
Grunnen er at hensynene spriker: Ledigheten, som fremdeles stiger, tilsier fortsatt høy pengebruk neste år. Handlingsregelen, og hensynet til industrien, er to tunge hensyn som taler for å holde igjen bruken av oljepenger. Også på lang sikt tilsier hensynet til industrien en gjerrigere stat.
– Dersom Regjeringen ønsker å beholde konkurranseutsatt industri i Norge, er det avgjørende at staten begrenser pengebruken. Ellers vil renten og kronekursen drives opp. Det vil forsterke problemene for en industri som allerede sliter med svikt i den internasjonale etterspørselen, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.
Duket for løftebrudd
Regjeringen har neppe råd til å innfri sine dyreste valgløfter, første og fremst løftet om full sykehjemsdekning innen 2015. Det sa forskningsdirektør Ådne Cappelen i SSB i forrige uke. I Finansdepartementet tenkes det i samme baner.
– Jeg vil ikke si at gjennomføringen av slike løfter er umulig. Men det er ingen tvil om at det blir krevende, sier Roger Schjerva.
Når Soria MoriaII-plattformen skal meisles ut neste uke, kan flere av regjeringspartienes mest kostbare løfter leve farlig, som likelønnsløft, storsatsing på vei og fornybar energi eller gratis SFO og førskoletilbud for femåringer.
