Hele folket foran TV'n

- I 30-årene hadde vi en hel hær å mobilisere foran valgene, sier Ap.s snart 100 år gamle Haakon Lie. Nå sitter folk i sofaen og ser på TV-debatter. Hvis de gidder.

- De som tar seg bryet med å se på alle disse debattene, er folk som fra før er politisk interessert. Vi får ikke opp igjen deltagelsen gjennom valgkamper som drives på TV. Det er tidligere partisekretær Haakon Lie, i telefonkatalogen oppført med yrkestittelen "sekr.", som sier dette. Han kom til verden 22. september 1905, dagen før protokollen om unionsoppløsningen ble undertegnet i Karlstad. Han er ett døgn eldre enn det helt selvstendige Norge. Han har deltatt i de aller fleste valgkamper siden 1921, og det er ingen grunn til å gi seg nå: "Jeg vil også bytte regjering," står det på merket på brystkassen hans.- Nå vil jeg spørre dere om noe, sier Lie, og setter blikket i Aftenpostens medarbeidere:- Har dere lagt merke til noen av partienes slagord foran dette valget? - Høyres er "Fortsatt fremgang"?- Nettopp. Jeg laget det samme på 30-tallet. "Fremgangen skal fortsette.".- Var det du som også laget "Hele folket i arbeid", det berømte fra 1933?- Nei. Det var det en postmann på Sørlandet som fant på.Postmannens navn kan Lie ikke huske. Alt går langsommere når man nærmer seg de 100, lesingen også, forklarer han. - Men det kommer da et nummer av "The Economist" i uken. Det leser jeg.

Mediene styrer.

Stuebordet på Ulvøya er fullt av bøker, valgbrosjyrer, notater. Ikke sjelden ringer telefonen. For livet i Arbeiderpartiet er fortsatt ingen søndagsskole: I Dagsavisen har Haakon Lie, som var 30 år under kriseforliket mellom Ap. og Bondepartiet i 1935, gitt sin klare støtte til et rødgrønt regjeringssamarbeid. I VG har han tatt et rivende oppgjør med "stoppeklokke-omsorgen" som møter de eldre. I Dagbladet har han bedt Jens Stoltenberg skjerpe partiets profil. Underveis har han hatt godt eksponerte besøk i stua av både Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland. Men regienpå alt dette har ikke vært hans, og ikke partiets, poengterer han: Det er mediene som styrer valgkampen på en ganske annen måte enn da han selv var sekretær og valgkampgeneral på Youngstorget.- Nå er det jo egentlig fjernsynsselskapene som dirigerer det meste. Det er desom bestemmer hva som skal diskuteres, og hvem som skal være med. Det er utrolig, egentlig.- Hvordan hadde Martin Tranmæl fungert i studio hos Viggo Johansen?Stille hoderysten.- Det hadde ikke vært noe for Martin.Han minnes de frodige årene i Arbeidernes opplysningsforbund i 1930-årene.

En hær på jobb.

- Vi levde som sigøynere. Hver helg var vi ute. Jobben gikk ut på å mobilisere våre egne. Vi hadde over 150 000 medlemmer i Arbeiderpartiet, 60 000 bare i partilaget i Oslo, og mange av dem var arbeidsløse. Vi hadde en hær å sende ut. Vi hadde 3000 mann som hadde lister med navn på familier de skulle besøke i løpet av valgkampen. Vi hadde tusener av kontakter på arbeidsplassene. Og tenk på møtene! I 1936 hadde vi 3600 valgmøter. Vi hadde flere hundre teatergrupper, de såkalte tramteatrene, og så begynte vi med filmer.Haakon Lie var en nybrottsmann i medieutviklingen.- Vi hadde aggregater, og viste filmer i fjerne bygder der de ikke hadde strøm. Jeg husker forbløffelsen hos to kjerringer på et møte i Numedal.- Se, der gårde på veggen, sa den ene. - Hør, nå snakker'em au, sa den andre.- Du lot deg aldri friste til å stille til valg selv?- Nei. Jeg var organisasjonsmann. Jeg måtte få noe gjort, orket ikke å høre på endeløse debatter. De gangene jeg måtte delta i gruppemøter og den slags på Stortinget, fikk jeg kløe over hele kroppen. Måtte ut.

Velferd og nød.

Haakon Lie sitter ute på verandaen sin. Han ser Bunnefjorden mellom ranke, slanke furustammer, lytter til fuglesang, snakker varmt om det norske velferdssamfunnet. For han har hørt til i en annen tid. I ungdommen var han blant de mange som ble rammet av tuberkulose, lå et år på sykehus og sanatorium. Han har personlige minner fra den nakne nød i Kristiania, ikke minst fra den ulovlige jernarbeiderstreiken vinteren 1923-24.- Jeg så jenter som datt over ende mens de sto i kø for å hente streikebidrag på Folkets Hus. De hadde ikke til mat.- Er vi blitt et bortskjemt folk?- Det vil jeg ikke si. Jeg har sånn respekt for ungdommen og norsk skole. Jeg har barnebarn som i 13-14-årsalderen har gått bort til bokhyllen her og tatt ut engelske romaner. De har kunnskaper om botanikk og geologi, de vet mer om sånt enn jeg noen gang har kunnet.

Vår tids elendige.

Rundt forrige valg kjempet Haakon Lie en drabelig kamp mot delprivatiseringen av Statoil, sammen med de yngre partifellene Jens Chr. Hauge, Finn Lied og Tor Aspengren. I år skulle Lie så gjerne sett spor av en tydeligere industripolitikkfra Ap.s side. Han ser også fortsatt noen store sosiale utfordringer: Forskjellen i forventet levealder mellom områder øst og vest i Oslo er på ti hele år. Han vil ikke akseptere det. Og så snakker han om vår tids elendige: - Karl Marx sa at religion var opium for folket. Martin Tranmæl sa heller at alkoholen var opium for folket. I dag har vi narkotikaen.Haakon Lie tar en pustepause.- Så lenge jeg fortsatt kunne ta bussen til byen, snakket jeg rett som det var med noen av disse menneskene på Jernbanetorget. De er våre landsmenn. Det finnes ikke noe vondt i dem."Det har vært storm og strid hjemme, og storm og strid ute, og kanskje har jeg hatt en merkelig evne til å havne der det var uvær," sa Haakon Lie i sin avskjedstale som partisekretær i 1969. Bak seg hadde han noen brutale mannjevninger med kommunistpartiet, med kretsen rundt bladet Orientering og det senere SF. Det politiske Norge holdt pusten da han støtte sammen med landsfader Einar Gerhardsen. Han gikk i krigen for NATO, USA og Vest-Europa, var kompromissløs i forsvaret av Israel.I dag sier han med bedrøvelse:- Det var et helt spesielt forhold mellom Det norske Arbeiderparti og Israel. Det er helt slutt på det nå.

Forsvarer ikke Bush.

Han fortviler over muren i Jerusalem og politikken overfor palestinerne. Og Amerika-vennen som i årevis pendlet mellom Florida og Ulvøya, har intet forsvar for Bush-administrasjonens krigføring i Irak.- Har du merker i sjelen etter kampene du har ført?- Ikke fra politikken. Men innimellom hender det at jeg tenker på det jeg ikke fikk gjort. Jeg skulle ha gjort mer for mor. Hun hadde fem unger. Og far hadde en arbeidsuke på 112 timer frem til 1916.- Hvordan er det å bli 100?- Det er tungt. Jeg er ikke så glad i å lage middager. Men det er spennende å leve, sier Haakon Lie.

Les også

Siste fra Politikk

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste saker om politiske partier

Flere bilder

- "Fortsatt fremgang"? Jeg laget det samme slagordet på 30-tallet. "Fremgangen skal fortsette". FOTO: ROLF ØHMAN

Haakon Lie har deltatt i de fleste valgkamper siden 1921, og det er ingen grunn til å gi seg nå. FOTO: ROLF ØHMAN