• Miljøpolitiker i Høyre, Nikolai Astrup, vil åpne opp for å forske på thorium, et stoff som kan brukes til kjernekraft og som Norge har svært mye av.

    FOTO: Mellingsæter Hanne

  • Frps Ketil Solvik-Olsen har kjempet for thorium-forskning i flere år.

    FOTO: Aas, Erlend

  • Avfallet fra thorium-bruk en mindre radioaktivt. Sjansen for nedsmelting er også lite sannsynlig.

Høyre og Frp: Norge må bidra til mer kjernekraft

Verden bør få tilgang på norsk thorium – stoffet som kan gjøre kjernekraft litt mindre farlig, og bli viktig i kampen mot klimaendringer. Det mener Høyre og Fremskrittspartiet.

Men der de to borgerlige partiene vil at Norge skal bidra til utvikling av kjernekraft-industrien sier Venstre og SV blankt nei.

Norge har enorme ubrukte thorium-ressurser. Bare to-tre andre land har mer enn oss.

Fremksrittspartiets Ketil Solvik-Olsen har i flere år kjempet for økt forskning på hvordan dette grunnstoffet som kan brukes til å danne uran-233 og brukes i kjernefysiske fisjonsreaktorer.

Avfallet fra bruk av thorium er mindre radioaktivt, og bruken sikrere fordi sjansen for nedsmelting av thorium-reaktorer er lite sannsynlig.

Hundretusener av liv spart

Aftenposten omtaler i dag en analyse fra to kjente amerikanske forskere som påviser at kjernekraftverkene i verden har reddet hundretusener av mennesker som ville dødd av luftforurensning dersom den samme energien ble produsert av kullkraftverk.

Kjernekraft kan også ha forsinket global oppvarming fordi kull-energi ville ført til større CO2-utslipp, mener de to.

Hverken Høyre eller Fremskrittspartiet vil bygge atomkraftverk i Norge – fordi det ikke trenger mer elektrisitet. Men begge ønsker økt forskning på bruk av thorium – en energiressurs som langt overgår norske petroleumsreserver.

Høyre: Uaktuelt i Norge

Høyres miljøpolitiker Nikolai Astrup:

Les også

Thorium fra Fensfeltet i Telemark kan i fremtiden bli brukt som brenselstoff i kjernekraftverk.

Gigantisk energikilde i Telemark

Thorium fra Fensfeltet i Telemark kan gi energi tilsvarende 10 til 120 ganger den olje og gass som finnes på norsk sokkel, viser fersk rapport.

- Vi bør forske mer på thoriums egenskaper som brensel i kjernekraftverk, men kommersiell produksjon av kraft basert på thorium er det ikke behov for i Norge. Vi har allerede et overskudd av fornybar energi og har et betydelig potensial for å produsere mer fornybar energi i fremtiden. Det er dermed ingen grunn til å skape nye utfordringer med lagring av avfall i Norge, sier Astrup.

- På sikt bør Norge jobbe for at thorium brukes i større grad som brensel i atomkraftverk fremfor uran. Thorium er svært gunstig sammenlignet med uran, sier han.

Frp: - Godt at Høyre kommer etter

Frps stortingsrepresentant Ketil-Solvik Olsen foreslo allerede i 2006 at det skulle brukes mer penger på å forske på thorium til kjernekraftverk, men fikk ikke støtte fra andre partier:

- Det er veldig bra at Høyre er mer positive nå. En ny blå regjering kan ta viktige grep for å få fart på den forskningen som allerede drives av IFE i Halden, sier han.

- Vind, sol og vannkraft kan aldri kunne fylle behovet for økt energiproduksjon i verden. For å få ned utslippene av klimagasser må kjernekraft ha en sentral plass. Kina, Japan og India har forskningeprogrammer på bruk av thorium som kan ta kjernekraften et steg videre. Denne utviklingen bør vi være med på og legge til rette for bruk av våre ressurser, sier Solvik-Olsen.

Han mener analysen Aftenposten presenterte i dag bør føre til hva han kaller en mer nyansert debatt om kjernekraft i Norge.

Astrup: Kjernekraft bra for klima

Nikolai Astrup er enig:

Les også

Et nytt energieventyr

Her er thorium, et grunnstoff som kan gi Norge et nytt energieventyr.

- Inntil vi har utviklet kostnadseffektive, globale energiløsninger basert på fornybar energi som kan rulles ut i stor skala vil det være gunstig for verden med atomkraft. I Tyskland ser vi dessverre at atomkraften erstattes av kullkraftverk og at gasskraft er i ferd med å bli utkonkurrert. I et klima- og lokalmiljøperspektiv er det uheldig. Renessansen for kull vil nok vise seg kortvarig i et Europa der utslippsrettighetene kuttes med 1,77 prosent hvert eneste år, men likevel illustrerer det dilemmaet med å fase ut atomkraft på kort sikt, sier Høyre-politikeren.

Skei Grande: Blankt nei

Venstreleder Trine Skei Grande er langt mer skeptisk:

- Rapporten trekker frem de fordelaktige sidene ved atomkraft, som null utslipp til luft av svevestøv og CO2, og vi må forholde oss til at mange land har valgt atomkraft som basis for sin kraftforsyning.  Men den underdriver samtidig de langsiktige og uante konsekvensene av lagring av atomavfall fra reaktorene, og selv om sjansen for en ulykke er lav, er den høyst reell, sier hun.

- Venstres alternativ til atomkraft er ikke mer kull eller gass som rapporten viser til, men fornybar energi eller kraftverk med CO2-fangst og med lave eller ingen utslipp. Kraftproduksjon basert på atomkraft i Norge er uansett helt uaktuelt, sier Trine Skei Grande, leder i Venstre.

SV: Fornybar skal erstatte atom

SVs miljø- og energipolitiker Lars Egeland er veldig enig:

- Det gjøres mange forsøk på å gjøre atomkrafta «grønn». Men etter min mening er det åpenbart de fornybare energikildene som skal erstatte både fossil energi og atomenergi.  Det diskuteres ennå hvor mange dødsfall Tsjernobyl-ulykken førte med seg, anslagene varierer mellom 50.000 og 2 millioner. Det første tallet er bygd på kjente tall om skjoldbruskkjertelkreft og leukemi i de områdene med sterkest bestråling. Det største tallet er basert på studier av befolkningsutvikling fram til i dag. Uansett har vi ikke et endelig tall. I flere tiår ennå vil mennesker dø av kreft som følge av Tsjernobyl, sier Egeland.

- Deler av Norge var blant de områdene som ble hardest rammet. Det var nære på at vi fikk en større katastrofe i Fukushima som vi heldigvis unngikk, men også der fikk vi betydelig radioaktiv forurensning. I tillegg har vi spørsmålet knytta til lagring av atomavfall. Hva vet vi om risikoen ved å måtte lagre slikt farlig avfall i minst 1000 år? spør han.

- Dette er ikke et miljødilemma, atomkraft er en del av miljøproblemet, ikke løsningen, sier Egeland.

Les også:

- Hva hvis vi for klimaets skyld erklærer at oljeeventyret skal avsluttes?

Se bildene: Japan to år etter katastrofen

Mot ny atomalder: 77 atomreaktorer kan bli bygget innen 2030  

Les også

Siste fra Politikk

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste saker om politiske partier