Hva hvis dersom

Alle politikere, uten unntak, vil ha mest mulig makt. Bare spør Senterpartiet om hvor morsomme de siste fire årene uten snev av innflytelse har vært. Derfor inngås politiske allianser.Og nettopp derfor er det lett for journalister å lure politikerne med på hva-hvis-dersom-leken. For dagens allianser er på ingen måte hugget i stein.Første valgkampuke var det mest skole og eldreomsorg. Krangel så busta føk om tall og fakta, men temaet var i hvert fall politikk. De siste dagene har karusellen snurret litt over mot det mer abstrakte.Hva hvis de rødgrønne ikke vinner likevel? Hva hvis Hagen gjør som han sier og kaster Bondevik ut av statsministerkontoret - eller ikke gjør det? Og hva hvis Stoltenberg da ikke vil danne regjering og ber Kongen ta en prat med Erna Solberg. Og hva hvis Sponheims Venstre fordamper helt i løpet av valgnatten og Senterpartiet blir så lite at Hagas folk ikke vil regjere selv om det er rødgrønt flertall? Hva hvis RV blir en del av et rødt flertall?Drømmene og marerittene står i kø.Politiske mennesker elsker denne leken, selv om partitoppene offisielt gjør hva de kan for å parkere den. Dagfinn Høybråten sa forleden at det for ham kun er ett alternativ: Bondevik-regjering. Han avviste Ap. og han avviste Høyre-statsminister. I Høyres Hus bedyrer de også at det ikke finnes noen plan B, selv om Erna Solberg sier at selvsagt, dersom hun virkelig blir nødet en gang i en fjern fremtid, så skal hun ikke avvise å bli sjef i Norge.Høyre-folk får et trist drag i ansiktet når de skal kommentere Hagens trusler mot dagens regjering, men samtidig vet de at Bondevik forsvinner ut av norsk politikk dersom han må gå av, og de tror også de vet at Kr.F. neppe kan hoppe rett i fanget på Stoltenberg. Og hvis det altså er borgerlig flertall, ja så hva, hvis, dersom?Slik funderes det og tenkes det. Bare det fremstår som moralsk akseptabelt utad kan nye og gamle allianser oppstå i valgnattens bakrus. Politikk er jo makt.P.S: Det nærmer seg dødt løp på meningsmålingene mellom blokkene. Men likevel har ingen ennå våget å dra hva-hvis-leken dit at vi våkner 13. september og finner ut at Kystpartiet har fått to stortingsplasser, og er på vippen! Med Bastesen som ordstyrer . . .