Kommunene går glipp av 29 milliarder

29 milliarder – det er det svimlende gapet mellom de mest og de minst effektive kommunene i Norge.

Bare innen pleie- og omsorgssektoren ville norske kommunepolitikere fått over 12 milliarder ekstra å rutte med dersom de mest effektive kommunene fikk sette standarden for hele Kommune-Norge (se figur). Det tilsvarer utgiftene til nesten 15000 sykehjemsplasser.

Analysen, som leder for teknisk beregningsutvalg for kommunene, professor Lars-Erik Borge, har utført for Aftenposten, er basert på en ny rapport om effektivitet i norske kommuner. Den ble utarbeidet for Regjeringen tidligere i år. Tilsvarende analyser er ikke tidligere blitt gjennomført for hele landet under ett.

- Tallene viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mange liggedøgn på et sykehjem eller grunnskolepoeng den enkelte kommune får ut av hver krone, sier Borge. Han understreker at kommunene er sammenlignet med andre kommuner av lignende størrelse og type, slik at for eksempel Oslo kommune er sammenlignet med de andre store byene i Norge.

- Likevel viser det seg at selv mellom nabokommuner, som Fredrikstad og Sarpsborg, er det store forskjeller, sier Borge.

Tankevekker

I sum råder norske kommunepolitikere i år over et budsjett på mer enn 400 milliarder kroner. Men i bare halvparten av kommunene får formannskapet eller kommunestyret jevnlige rapporter om utviklingen i effektivitet i sin kommune ifølge en fersk rapport KS har innhentet. Både Ap og Høyre utfordrer kommunepolitikerne til å bruke krefter på å bruke milliardene mer effektivt.

- 29 milliarder er et oppsiktsvekkende høyt tall, sier Høyres leder Erna Solberg.

- Vi vet fra tidligere at det er store forskjeller mellom kommuner, og innad i hver kommune, men at potensialet er så stort for hele landet under ett er en stor tankevekker for mange kommunale politikere som kan levere flere og bedre tjenester for de samme pengene, sier Høyre-lederen, som var kommunalminister i Bondevik II-regjeringen. Solberg understreker at pengene som frigjøres ved å jobbe smartere må gå til økt kvalitet innen for eksempel skole og eldreomsorg.

Viktig for venstresiden

Leder av finanskomiteen på Stortinget, Torgeir Micaelsen (Ap), mener temaet er spesielt viktig for venstresiden.

- Dette er viktige tall. De er en klar indikator på at vi både i staten og i kommunene fortsatt har mye å lære av hverandre for å gjøre ting smartere i offentlig sektor. Det er spesielt viktig for venstresiden for å kunne forsvare et relativt høyt skatte- og avgiftsnivå og en omfattende velferdsstat, sier Micaelsen. Han advarer mot å felle dom over enkeltkommuner basert på tallmaterialet.

Lavere kvalitet?

Analysene fanger bare i begrenset grad opp forskjeller i kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene. Men Borge, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim, mener det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at de mest effektive kommunene generelt har lavere kvalitet på tjenestene. Erna Solberg er enig.

- Bare se på skolesektoren hvor det er godt dokumentert at elevenes prestasjoner ikke henger sammen med ressursbruken, sier Solberg.