KrF krever bedre oljefond-etikk

Aftenposten har i høst skrevet en rekke artikler om selskaper Statens Pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, investerer i. Mange av disse selskapene bryter med fondets egne retningslinjer, og mange går på tvers av norsk utenrikspolitikk. Nå krever KrF-politikerne Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad at Stortinget tar tak i problemet. I et representantforslag som fremmes til den norske nasjonalforsamlingen i morgen, argumenterer de tre politikerne for at fondet nå er blitt så stort og omfatter så mange selskaper at det er blitt svært vanskelig å følge opp de etiske retningslinjene.

- Markeringsforslag

- Dette er nok et markeringsforslag fra KrF. Jeg vet ikke om mer penger til etikkarbeid er en løsning på noe som helst, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

- Å forvalte en så stor formue som dette fondet gir mange utfordringer, men jeg vil påpeke at den linjen vi har lagt oss på omtales som "gullstandarden" av kolleger jeg treffer i utlandet, sier Støre.

Oljesand og Burma

Forslaget til Stortinget tar for seg flere av Aftenpostens oppslag i høst, blant annet disse: Oljefondet investerer i selskaper som utvinner olje fra oljesand i Canada, noe som er både svært forurensende og i strid med Norges egen politikk. Fondet investerer i syv internasjonale selskaper som henter ut fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara , på tross av at regjeringen fraråder norske selskaper å gjøre det samme. Regnskog i Asia, Latin-Amerika og Afrika hugges ned av store internasjonale selskaper som Oljefondet har investert i. Fondet er også inne i selskaper som hugges ned av store internasjonale selskaper , et land Norge fraråder norske selskaper å ha noe med å gjøre.

Vil gi mer penger

- Av hensyn til fondets og Norges internasjonale omdømme, er det viktig at slike saker får en grundig og seriøs vurdering, med utgangspunkt i ambisjonene om sosialt ansvarlige investeringer, skriver KrF-politikerne i forslaget. Og fortsetter: - Det synes mer enn tvilsomt om dagens bemanning av Etikkrådet – fem rådsmedlemmer og syv ansatte – er tilstrekkelig til å ivareta dette hensynet. Derfor ønsker de tre politikerne at Regjeringen fremmer et forslag om at etikkarbeidet i Oljefondet får mer penger å rutte med i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Skadelig for omdømmet

Aftenposten har snakket med flere omdømmeeksperter som mener at Oljefondets investeringer kan bidra til å skade Norges internasjonale omdømme . Blant dem er Simon Anholt, som anses som en av verdens fremste eksperter på internasjonalt omdømme. - Beslutningstagere og andre som engasjerer seg i utenrikspolitikk legger jo merke til at Norge er en stor våpeneksportør, en stor bidragsyter til forurensing og at Oljefondet investerer i selskaper som utfører uetiske handlinger. Dette anses som «out of character», og vil få konsekvenser, sier han. Oljefondet har hittil trukket seg ut av et trettitalls selskaper etter at de etiske retningslinjene ble innført i 2004.

Lang etikk-prosess

Prosessen for å trekke seg ut er lang og tidskrevende. Vanligvis utarbeider Etikkrådet en rapport om et selskap og sender dette til Finansdepartementet. Departementet bestemmer seg deretter for om selskapet skal kastes ut av porteføljen, om Norge skal forsøke å påvirke selskapet som aksjonær eller om det ikke skal foreta seg noe. Det hittil siste selskapet som ble kastet ut var det israelske selskapet Elbit, som leverer sikkerhetsutstyr til muren som er bygget på Vestbredden. Men Oljefondet investerer fortsatt i over 30 selskaper som er involvert i de ulovlige bosettingene på Vestbredden, noe Aftenposten.no skrev om tidligere i høst. Twitter: @ronneberg