Kritisk til de etiske retningslinjene

Aftenposten skriver i dag om oljefondets lukrative investering i det kanadiske gullgruve-selskapet Goldcorp , som beskyldes for betydelig miljøkriminalitet i Guatemala.

- Jeg legger til grunn at man sjekker påstandene. Medfører de riktighet så må man gjøre ett av to: Enten må man gi selskapet en frist til å endre praksis, eller så må man - hvis det er svært graverende forhold - trekke seg ut umiddelbart, sier Hans Olav Syversen (KrF).

Han sitter i finanskomiteen på Stortinget. Han kjenner ikke til Goldcorps aktiviteter, og kan derfor ikke uttale seg spesielt om dette selskapet.

Syversen mener pensjonsfondet i større grad bør bruke aktivt eierskap for å endre selskapers atferd, fremfor å trekke seg ut.

- Man har jo lagt lista veldig lavt når man ser for eksempel på . Jeg forventer at man ikke setter ulike standarder ut fra hvilket opprinnelsesland selskapet har. Det virker som om man har lagt seg på en strammere linje, og da regner jeg med at det får konsekvenser for andre investeringer, sier han.

---

Frp: «Etikk-imperialisme»

- Det Kristin Halvorsen driver med er en form for etikk-imperialisme. Problemet er at etikk endrer seg over tid, i takt med en nasjons utvikling, sier Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og medlem av Finanskomiteen.

Tybring-Gjedde kjenner ikke til Goldcorp og vil derfor ikke kommentere denne saken spesielt, men han er generelt kritisk til fortolkningen av de etiske retningslinjene for pensjonsfondet.

Tybring-Gjedde mener det er problematisk at etikken som ligger til grunn for oljefondets investeringer er for selektiv og inkonsekvent.

- Hvis bedrifter driver i land på et annet utviklingsstadium enn Norge, vil du nesten alltid bryte med norsk etikk. Vi kan ikke sette oss på vår høye moralske hest og dunke våre norske 2009-normer i hodet på resten av verden. Men hvis det er slik at dette kanadiske selskapet driver på en måte som gjør at barn dør, så skal jeg selvfølgelig ikke si at vi bør fortsette å investere der, sier Tybring-Gjedde.

- Hvor går grensen?

Tybring-Gjedde understreker at visse forhold - for eksempel korrupsjon - alltid skal føre til at oljefondet trekker seg ut av en bedrift.

- Men det finnes andre tilfeller - for eksempel bedrifter som driver i land med sharialovgivning - der investeringene blir opprettholdt. De nevnes ikke med ett eneste ord. Spørsmålet er hvor grensen skal gå. For eksempel er det jo norsk "etikk" å ha 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrene - men det er det ingen som snakker om. Det finnes altså en rekke argumenter Kristin Halvorsen kan bruke for å trekke seg ut av et selskap når og hvis hun vil, sier Tybring-Gjedde.

Høyre: - Må begrense byråkratiet

Svein Flåtten (Høyre) er ikke like bekymret som sine komitékolleger fra Frp og KrF for at oljefondet kan få politisk slagside.

- De som sitter og vurderer dette er jo ikke politisk oppnevnt. Hvis det dukker opp mange tilfeller der man ser at systemet glipper bør man kanskje se på ordningen - men jeg er ikke tilhenger av å skape et stort byråkrati rundt oljefondet, sier han.

Han mener likevel det kan være interessant å se på hvilke av de rundt 8000 selskapene i porteføljen som "anmeldes" til etikkrådet - og av hvem.

- Det kan godt hende at man burde ha større åpenhet rundt hvilke innspill som kommer til Oljefondets etikkråd, sier Flåtten.

Han mener generelt at bruken av selskapsstyring bør ses i sammenheng med størrelsen på investeringen og bedriften.

- Av og til kan man kanskje statuere et like godt eksempel ved bare å trekke seg ut, fremfor å skulle påvirke all verdens små selskaper. Det er mange som er interessert i å få det norske oljefondet som investorer, sier Flåtten.

- Bra at opplysningene kommer frem

Finansdepartmentet kan ikke kommentere eierandelen i Goldcorp spesielt.

- Generelt kan jeg si at vi har stor oppmerksomhet rundt risikoen for miljøskade ved gruvedrift, sier statssekretær Roger Schjerva til Aftenposten.

- Finansministeren har tidligere besluttet å utestenge fire gruveselskaper. Vi kan ikke kommentere Goldcorp, men vi antar at etikkrådet er oppmerksomme på dette selskapet. Dersom de finner ut at de er imot fortsatt investering i dette selskapet, vil vi få beskjed om dette.

Schjerva sier det også kan bli aktuelt å bruke eierrettighetene for å få selskaper til å endre praksis. - Det er bra at disse opplysningene kommer frem, slik at de blir vurdert, sier han.