• Cecilie Willoch er mor til Philip (20), som er født med Downs syndrom. Hun mener dagens abortlov fremstår diskriminerende og sender signaler om at noen barn er mer verdt enn andre.

    FOTO: Olav Olsen

Mener Norge er blitt et sorteringssamfunn

- I dag er det mye lettere å få abort ved Downs syndrom enn en spesialpedagog til barnet når det er født, sier Cecilie Willoch.

Cecilie Willochs sønn Philip (20) er ingen hvem som helst. Han har to tidligere Høyre-statsministere som bestefedre: Kåre Willoch og Jan P. Syse. I tillegg har han Downs syndrom.

Aftenposten skrev i går om den nye abortdebatten før Høyres landsmøte. En samlet programkomité går inn for å endre abortloven, slik at alvorlig sykdom hos fosteret ikke lenger skal være et selvstendig abortkriterium. Høyres kvinneforum og Høyre-veteraner som Kaci Kullmann Five advarer sitt eget parti mot innstramning av abortloven.

Cecilie Willoch støtter derimot dem som ønsker å endre loven.

- For et parti som Høyre, hvor respekt for enkeltindividet ligger til grunn, mener jeg det bør være en selvfølge at man har respekt for alle individer, uansett hvordan de er født, sier Willoch.

- Gammeldags tankegods

Hun mener dagens abortlov sender et signal om at noen barn er mindre verdt enn andre.

- Vi må kvitte oss med gammeldags tankegods om at folk som er født annerledes, eller syke, er mindre verdt. Det ligner mistenkelig på kvinnesynet i land som Kina og India, der jentefostre blir abortert, mener Willoch.

Hun mener punktet om såkalt eugenisk indikasjon, det vil si abort på grunnlag av mistanke om alvorlig sykdom eller skade på fosteret, bør ut av abortloven.

- Norge er langt på vei allerede et sorteringssamfunn. Det virker som om mange som burde være opptatt av individ og likeverd, lever helt fint med det. Antall aborter på grunnlag av eugenisk indikasjon øker. I dag føler mødre at de har et ansvar for å føde et friskt barn, slik kvinner i tidligere tider følte ansvar for å bære frem guttebarn, mener hun.

Ikke en kvinnekamp

Willoch mener det er feil å fremstille denne debatten om abortloven som en kvinnekamp, slik Høyres kvinneforum gjør.

- Jeg oppfatter ikke at noen stiller spørsmål ved retten til selvbestemt, blind abort frem til 12. uke. Her bestemmer kvinnen selv. Men når det gjelder spørsmålet om funksjonshemmede barn skal få leve, mener jeg samfunnet bør gi et klart signal om likeverd. Da kan det ikke være en spesialregel om å abortere utviklingshemmede.

I dag er Willochs sønn Philip blitt 20 år gammel. Etter flere års arbeid er han i ferd med å få sin egen bolig. Moren har både positive og negative erfaringer når det gjelder bidrag fra det offentlige opp gjennom årene.

- Det som burde være en kvinnekamp, gjelder levekårene for familier som har barn med medfødte utviklingshemninger. I dag er det lettere å få innvilget abort av et barn med Downs syndrom enn å få en parkeringstillatelse eller en spesialpedagog til barnet etter at det er født. Det burde vært omvendt, mener Willoch.

Hvilken formulering Høyre lander på når det gjelder abortloven, blir avgjort på partiets landsmøte i begynnelsen av mai.

Les også:

Les også

Siste saker om politiske partier

Abortloven

Vedtatt av Stortinget 13. juni 1975.

Kvinner har rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

Etter 12. uke må spesielle kriterier være på plass for at abort skal godkjennes av nemnd. Fem ulike kriterier listes opp.

Abortlovens § 2c sier at abort kan innvilges dersom «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Dette kalles også for «eugenisk indikasjon».

Høyres programkomité ønsker å endre abortlovens § 2c slik at egenskaper ved fosteret ikke er et selvstendig abortkriterium etter grensen for selvbestemt abort. Tilstander som ikke er forenlige med liv, skal som i dag i seg selv gi grunnlag for abort.

Høyres kvinneforum vil beholde abortloven som den er.