Mener Regjeringen bløffer om bistandsmålet

Les også: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim smilte fra øre til øre da statsbudsjettet for 2009 ble lagt frem tirsdag. For første gang er bistandsbudsjettet på én prosent av BNI. Men en stor del av økningen går imidlertid til asylmottak og andre flyktningtiltak i Norge. Av den totale økningen på 3,9 milliarder, er mer enn 1,5 milliarder satt av til flyktningtiltak i Norge. - Når vi ser på tallene som ligger bak denne bistandsprosenten, viser det klart at regjeringen er mer opptatt av å nå et prosentmål, enn å oppnå resultater. De slår seg på brystet selv om tradisjonell bistand nesten ikke øker, sier Høyreleder Erna Solberg.

Stor økning

Bistandsbudsjettet for 2009 er på totalt 26,2 milliarder kroner. Dette er en økning på 17,5 prosent i forhold til forrige år. Nærmere to milliarder av dette er satt av til flyktningtiltak i Norge. Tiltakene, som inkluderer norskopplæring i mottak, reiseutgifter og barne- og ungdomsvern, ligger administrativt under tre andre departementer; Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Solberg understreker at dagens regjering ikke har tatt med flere poster i bistandsbudsjettet enn tidligere regjeringer, men mener postene som ikke er tradisjonell bistand er høyere enn noen gang tidligere. - I statsbudsjettet har regjeringen valgt å opprettholde det høye antall asylsøkere som vi har hatt i 2008, selv om de i høst har iverksatt en innstrammingspakke for å få ned antall asylsøkere. Regjeringen ville ikke nådd målet på én prosent om de nedjusterte dette beløpet, sier Solberg.

3 av 4 kroner til asylmottak

Siden 1988 har det vært godkjent av OECD at utgifter til flyktningers første år i landet regnes som ODA-midler (Overseas Development Assistance), og dermed som en del av bistandsbudsjettet. De siste tre årene har disse utgiftene utgjort mellom 400 og 500 millioner i Norge. De budsjetterte utgiftene for 2009 på nesten 2 milliarder innebærer en firedobling i forhold til inneværende år. 3 av 4 kroner går til statlige asylmottak. I tillegg til disse midlene er også 1,5 milliarder kroner til tiltak mot avskoging i utviklingsland ført opp på bistandsbudsjettet. Hver syvende bistandskrone på budsjettet er dermed ikke-tradisjonell bistand, men brukes til flyktninger i Norge og miljøtiltak internasjonalt. Dette utgjør 3,7 milliarder kroner.

- Hykleri

- Det er hykleri av Høyre å hevde at vi pynter på bistandsbudsjettet. Vi har en lang praksis i Norge for å ta utgiftene til flyktningenes første år i Norge over bistandsbudsjettet. Dette har bred internasjonal anerkjennelse, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Han sier at den økte asylsøkerstrømmen er årsaken til at posten er så mye større enn tidligere år, men at han håper Regjeringen skal klare å hindre tilstrømmingen av flyktninger som ikke har gyldig grunn til å søke asyl. - Hvis vi klarer det, skal midlene brukes til andre gode bistandsmål, sier Solheim.

- Nedgang i tradisjonell bistand

- Vi har i alle år vært opptatt av å nå én prosent. Vi er også for at asylsøkere skal få god hjelp og at vi skal bruke midler på klimatiltak. Men vi er usikre på om det skal gå inn i bistandspotten, sier Elisabeth Kjær, kommunikasjonssjef i Redd Barna. Hun mener at økningen i utgiftene til flyktninger tas av de tradisjonelle bistandsmidlene, og at det i praksis innebærer en nedgang i den tradisjonelle bistanden. - Vi støtter økningene innen flyktningehjelp og klima, men vi reagerer på at det blir kalt bistand og at de når målet om én prosent på denne måten, sier Kjær.

- Paradoksalt

Også generalsekretær Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp uttrykker glede over at en-prosent-grensen er nådd, men er kritisk til måten den er oppnådd på. - Løftet om en prosent til bistand, må i ordets betydning være bistand til land der de fattigste er, sier Sommerfelt. Han mener midlene til flyktning- og klimatiltak burde kommet på toppen av bistandsprosenten. - Det er paradoksalt at Regjeringen samtidig reduserer posten for nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter med fem prosent. Det er disse midlene som brukes om det trengs penger til mennesker som er rammet av flom, jordskjelv eller andre umiddelbare katastrofer. Effekten av måten regjeringen har nådd målet på, svekker kvaliteten i budsjettet, spesielt når det gjelder fattigdomsbekjempelse, sier Sommerfeldt.

0,995%

Nå er det imidlertid en sannhet med modifikasjoner at bistandsbudsjettet for første gang har nådd en prosent av BNI. Finansdepartementet har for 2009 anslått at Brutto Nasjonalinntekt (BNI) vil nå 2,631 milliarder kroner. Bistandsbudsjettet er på 26,2 milliarder kroner. Dette utgjør altså 0,995 prosent av BNI, ikke én prosent som regjeringen har hevdet tidligere. I rene kroner og øre, vil det si at regjeringen er 131,5 millioner kroner fra å nå bistandsmålet. Regjeringen har likevel ikke gjort noe galt i å hevde at de når én prosent, for Finansdepartementet oppgir alltid tall med to desimaler.