Sender ikke styrker til Afghanistan
- Burde sagt ja til NATO
- Ga etter for SV-press
Appathurai vil ikke si at NATO er skuffet over den norske regjeringens beslutning om ikke å sende spesialstyrker til Afghanistan, men han gjør det klart at NATO vil fortsette å presse Norge.
– Presset vil alltid være der, sier Appathurai.
– NATO håper at Norge og alle de andre 36 landene som deltar i ISAF-operasjonen, kan finne en måte å sende flere styrker på, sier han videre.
Appathurai sier ISAF trenger mange typer bidrag, men han legger ikke skjul på at spesialstyrker er spesielt ettertraktet.
– Dersom den norske regjeringen hadde valgt å sende spesialstyrker til Afghanistan, kan jeg love deg at det ville blitt svært godt mottatt både i NATO-hovedkvarteret og på bakken i Afghanistan, fordi de norske spesialstyrkene er svært gode, sier Appathurai til NTB.
FN-mandat
NATO-talsmannen avviser påstander om at Norge ved å sende spesialstyrker ville bidratt til en amerikansk okkupasjon og antiterrorkamp lik den USA har ført gjennom Operation Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan.
– OEF har et spesifikt antiterroroppdrag og eksisterer fremdeles. ISAFs oppdrag er basert på et FN-mandat, som går ut på å legge til rette for gjenoppbygging og utvikling og støtte utvidelsen av den afghanske regjeringens autoritet, sier Appathurai.
– Betyr det at vi noen ganger må kjempe? Ja, det gjør det, og spesialstyrker er temmelig gode til det. Men vårt oppdrag er klart. Det har et FN-mandat, det er ikke blitt endret og ingen NATO-soldat vil operere utenfor det, fastslår Appathurai.
Norges rett
NATOs talsmann understreker at Norge allerede har gitt og fremdeles gir et stort bidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan, og at det selvsagt er Norges suverene rett å bestemme hvor norske styrker skal utplasseres.
– Det er helt og holdent en nasjonal beslutning, sier han.
Han legger til at NATO i dag greier å utføre de oppgavene de har påtatt seg i Afghanistan.
– Men vi kunne gjort det bedre og raskere dersom vi hadde flere styrker, sier han.
