I sitt syvende år som kirkeasylant kan ny behandling og lovhjemmel bli redningen for Shahla. Advokaten sender ny søknad til UNE.
Shahla intensiverer kampen for å få opphold i Norge. Nå vil hennes advokat Helge Hjort sende en ny omgjøringsanmodning i asylsaken til UNE (Utlendingsnemnda).UNE har tidligere avslått to omgjøringsanmodninger om asyl i 2002 og 2003. Den iranskkurdiske kvinnen har sittet i kirkeasyl i Filadelfiamenigheten i Mysen siden februar 2001.- Jeg ber nå UNE se på hele asylsaken hennes på nytt, også på basis av UNEs praksis i tidligere kirkeasylsaker, sier Hjort.
Klage.
UNE har allerede til behandling en klage på Utlendingsdirektoratets (UDI) avslag på en søknad om arbeidstillatelse i forbindelse med familiegjenforening med en mann som Shahla gir uttrykk for at hun ikke lenger ønsker noe samvær med. Advokat Hjort understreker imidlertid at helt siden han overtok som Shahlas advokat i 2005, har han prosedert overfor utlendingsforvaltningen at hun må få beskyttelse etter utlendingsloven § 8, annet ledd:("Når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til riket, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om vilkårene ikke er oppfylt".) - Det er livsfarlig for Shahla å returnere til Iran blant annet fordi hun er skilt kvinne og konvertitt til kristendommen, og fordi hun har deltatt i politisk aktivitet mot regimet i Iran, sier Hjort. Fikk bli
. Overfor Aftenposten presiserer UNE at et flertall kirkeasylanter fikk bli etter en gjennomgang av ubehandlede kirkeasylsaker for fem år siden i 2002. Det skjedde på oppdrag av daværende kommunalminister Erna Solberg (h).UNEs assisterende direktør Siri Johnsen informerer om at i alle disse sakene hadde søkerne tidligere fått avslag både i UDI og den tidligere klageinstansen Justisdepartementet. Sakene gjaldt kirkeasylanter fra Sri Lanka, Russland, Pakistan, Iran, Albania og Kroatia. Ingen av dem som til slutt fikk bli, hadde sittet kortere enn to år i kirkeasyl. UNE presiserer at ingen fikk opphold utelukkende på bakgrunn av hvor lenge de hadde sittet i kirkeasyl, men at det har inngått i en helhetsvurdering. Ikke i noen av sakene har nemndmøtet ment at tidligere avslag har vært feilaktige, men at sakene har endret karakter ettersom tiden har gått. - Flere nemndmøter har også ment at myndighetene, ved ikke å hente folk ut av kirkeasyl, har et medansvar for at uholdbare situasjoner har fått utvikle seg, opplyser Johnsen. - Hvordan den type vurderinger som er redegjort for i oppsummeringen av kirkeasylsakene fra 2002 eventuelt kunne slått ut dersom UNE nylig hadde behandlet en omgjøringsanmodning i Shahlas asylsak, er det ingen som kan vite, sier Johnsen.
Lettere for kvinner
. UNE slår dessuten tilbake mot tidligere statssekretær i Justisdepartementet, Rita Sletner, som nylig uttalte til Aftenposten at kvinner ofte blir annenrangs asylsøkere. Sletner leder en kommisjon som retter søkelyset mot kvinnelige asylsøkere fra Iran som sliter med å få opphold i Norge.UNE presenterer tall som viser at det er lettere for kvinner enn menn å få gjennomslag i asylsaker. UNEs omgjøringsprosent for menn fra 2001 og t.o.m. foreløpige tall for 2007:Menn:5,3% - 3,5% - 1,9% - 4,9% - 6,3% - 6,6% - 20,2%. Kvinner:7,5% - 5,6% - 3,3% - 9,4% - 13,2% - 15,8% - 26,2%. Sletner, som har uttalt at hun har mistet noen illusjoner om asylpolitikken etter at hun selv satt i regjering, har tatt til orde for at ordningen med UNE som klageinstans bør evalueres. UNE svarer med at de faktisk ble evaluert da Sletner selv satt i regjering. - Hennes egen regjering fulgte opp evalueringsrapporten slik den selv fant hensiktsmessig, blant annet gjennom å videreføre det som var funnet bra og i orden (det aller meste) og foreslå endringer for enkelte forhold der rapporten påpekte at noe burde være annerledes (først og fremst knyttet til UNEs rammebetingelser), sier Johnsen.- Men det er over fire år siden. Kan det være aktuelt med en ny evaluering nå?- Vi har aldri noe mot å bli evaluert, sier Johnsen.
