Nye rutiner forsterket togkaoset

Les også:

Først ble det skyldt på signalfeil og tekniske svikt på togene. Så fikk kulden skylden, for mesteparten av forsinkelsene som oppsto midtveis i desember.

Men i tillegg til disse problemene fikk jernbanen før jul nye rutiner i fanget.

Søndag 13. desember i fjor ble det innført en rekke nye kjøreregler for togtrafikken, med utgangspunkt i en ny sikkerhetsforskrift. Regler som bl.a. strammet inn togledere og lokføreres mulighet til å ta grep når feil ved togdriften, er et faktum, og forsinkelsene oppstår.

Før 13.12. kunne togledere, som styrer trafikken bl.a. fra Oslo S, kjapt avtale på telefon med lokførere at toget kunne kjøre på et annet spor, snu raskere, eller kjøre forbi noen stasjoner der folk likevel ville bli plukket opp.

De kunne f.eks. avtale at toget skulle få lov til å kjøre Romeriksporten, for å ta inn tid, mens et annet fikk beskjed om å kjøre på det gamle sporet, i retning Lillestrøm og Gardermoen.

Etter 13.12. har lokførerne måttet stanse toget, hente frem et papirskjema, fylle det ut for hånd, og så sjekke med toglederne over telefon at skjemaet er korrekt utfylt. Så har en «ny kjøreordre» kunne settes ut i livet.

Ifølge togledere Aftenposten har snakket med har denne prosessen tatt flere minutter. Det er lang tid i områder med tett trafikk, og i situasjoner som i desember, da forsinkelser smittet med ekspressfart.

Kaoset

De massive forsinkelsene for NSB og Jernbaneverket oppsto fra og med mandag 14. desember, første dag i uke 51. Fra uke 50 til 51 stupte punktligheten for NSBs persontog fra 88 til 77 prosent. 700 flere tog ble forsinket, fra den ene uken til den andre.

Lokaltog i Bergen, Stavanger og Salten klarte seg bra.

Toglinjene på Østlandet havnet på full kollisjonskurs med rutetabellene.

Gjøvikbanen gikk fra 94 til 67 prosents punktlighet, Drammensbanen fra 81 til 65 prosent, lokalstrekningen på Østfoldbanen fra 90 til 80 prosent.

Nye rutetider

I Jernbaneverket opprettes nå en egen arbeidsgruppe for å se på hvor store konsekvenser de nye rutinene fikk for situasjonen i desember. Og om man bør forsøke å lempe på rigiditeten i de nye prosedyrene. Ingen har så langt tellet opp hvor mange ganger lokførere siden 13.12. har stoppet for å fylle ut skjemaer for hånd.

Åge Grønli, ansvarlig for trafikkreglene i Jernbaneverket, bekrefter at de nye rutinene skapte problemer.

– De kom på toppen av problemene vi hadde, og at vi den 13.12. også innførte nye rutetider. Tilsammen var det snakk om store endringer i rutinene for alle involverte i togdriften, sier Grønli.

Han sier at de nye reglene ikke i seg selv er forsinkende. De skal tvert imot gjøre det enklere, og togtrafikken tryggere. Det er når feil oppstår, når togledere må få lokførerne til å endre kjøremønster, og når disse endringene fra begge sider skal bekreftes skriftlig, at prosedyrene er blitt mer tungvinte.

– Strengt tatt har vi alltid ment at dette skulle vært gjort skriftlig. Men det har nok ikke alltid vært fulgt, sier Grønli.

Sjefen for Jernbanetilsynet, Erik Ø. Johnsen, sier at den nye forskriften har vært forberedt i seks år.

– I konsekvensutredninger har vi nettopp sett på om noe ville gi vesentlige ulemper. Det fikk vi ikke tilbakemeldinger om. Det at du i en del situasjoner kan miste noe tid, fordi rutinene er annerledes, er slik det skal være. Tiden skal brukes til å sikre at toglederne vet nøyaktig hvor et tog befinner seg, når toget trenger en særlig tillatelse til å endre kjøremønster. Det styrker sikkerheten. Men det skal ikke være mange slike tilfeller, sier Johnsen.

Kan revurdere

– Det er likevel sånn at vi nå har et ekstra våkent øye på forskriften, for å se om den gir uheldige utslag. Oppstår det så mange avvikssituasjoner, eller feil, at forskriften blir forsinkende, må vi se på det på nytt, sier han.