Østlandet taper veikampen

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete signaliserer at tiden da Østlandet prioriteres er over. Nå skal veimilliarder styres mot vest og nord.Så er spørsmålet i hvilken grad Østlandet faktisk er prioritert.I dag er det riktignok i østlandsregionen det brukes mest penger på å bygge og vedlikeholde veier. Men regner man pr. innbygger, blir historien en annen. Faktisk brukes det i 2008 nesten dobbelt så mye på veiene i Nord-Norge som på Østlandet.* Region Øst: 3636 kroner pr. innbygger.* Region Sør: 4557 kroner pr. innbygger.* Region Vest: 4853 kroner pr. innbygger.* Region Midt: 4827 kroner pr. innbygger.* Region Nord: 6699 kroner pr. innbygger.
Tallene er regnet ut på innbyggere i regionene, og baserer seg på ferske tall fra Statens vegvesen som inneholder alle statlige bevilgninger, ekstern finansiering som bompenger, tilskudd, forskudd, samt fylkesveibevilgninger.

Feil retning.

Førsteamanuensis Knut Boge ved Høgskolen i Akershus synes Navarsete går i feil retning når hun vil prioritere ned Østlandet i årene fremover.- Du behøver ikke være Einstein for å forstå at det er tre veier man må satse på i Norge dersom man skal bygge for tiden etter oljen: E18, E6 og E39. Hvis du vil ha ned ulykkene, må du oppgradere de mest trafikkerte stamveiene. Dessuten må du bygge sammenhengende fra A til B, ikke stykkevis og delt, sier Boge, som understreker at det er naturlig at veikostnaden pr. hode er høyere i enkelte landsdeler enn i andre.Før sommeren sa LO og NHO i kor at det måtte satset dobbelt så mye på både veier og jernbane i Norge, og NHO er ikke imponert over de "nye planene" til samferdselsministeren.- Tallene viser at man må se på lønnsomheten først. De illustrerer hvor vanskelig det er å følge Navarsetes tilnærming, sier næringspolitisk direktør Petter H. Brubakk i NHO.- Vi har ganske bred enighet blant våre medlemsbedrifter i hele landet om at det er stamveier og flaskehalser som skal tas først. Det er ofte i Oslo de store tidstapene er, sier Brubakk.

Milliard-etterslep.

Knut Boge mener norske politikere i mange år har syndet mot de mest trafikkerte strekningene. Politikerne var ikke villige til å sette av en egen pengesekk til stamveiene - altså europaveiene og de viktigste andre riksveiene før midt på 90-tallet. Da sluttet i praksis Stortinget å detaljstyre hver krone til veiutbygging. Fra da av fikk Vegdirektoratet fordele stamvei-investeringene etter rent faglige kriterier, sier Boge.- I enkelte regioner er det store avstander og få mennesker. Derfor vil det aldri være fornuftig å gi regionene helt like bevilgninger pr. hode. Men problemet i dag er ikke først og fremst den geografiske fordelingen, men at det bevilges for lite penger til vei totalt.

- Fristill jernbane og Vegvesen

Fristill Jernbaneverket og Statens vegvesen. La dem bli statsaksjeselskaper, og la dem selv låne penger til investeringer i veibygging og jernbane.Dette er et av flere kontroversielle forslag som tidligere Ap-statsråd Matz Sandman i dag legger frem til det såkalte Østlandssamarbeidet, som består av åtte fylker. Dette blir trolig fylkenes uttalelse i forbindelse med Nasjonal Transportplan, men er ment å gjelde hele landet.- Men å fristille jernbanen og veivesenet - blir ikke detbukken som skal passe havresekken?- Tvert imot. I dag er problemet at havresekken er tom. Vi må få fylt den med havre. Og få etablert uavhengige selskaper. Så kan departementet og politikerne få dem på en armlengdes avstand og stille krav til dem, sier Sandman.Syv alternativer til dagens system foreslås, enten hver for seg eller i en kombinasjon. Her er noen av dem:* Fristilling av Jernbaneverket og Statens vegvesen, som betyr at de blir statlige aksjeselskaper eller statsforetak. Betyr at de bl.a. kan gjøre låneopptak og planlegge fremdrift uavhengig at de årlige statsbudsjetter. * Offentlige utbyggingsselskaper som kan finansiere avgrensede
og spesielt store prosjekter, og hvor fylker og kommuner kan
være medeiere.* Infrastrukturfond, som betyr at deler av oljeinntektene settes av til et fond hvor avkastningen
brukes til investeringer i vei- og jernbaneanlegg.* Lånefinansiering av store
investeringer.* Flerårige budsjettvedtak, og ikke bare ett om gangen. * Mer offentlig-privat samarbeide (OPS)
Hvor bør veipengene brukes? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.