Persson bekymret for «Frp-effekten» i klimasaken

Les også:

– Et av de største partiene i Norge, som er et av verdens mest opplyste og demokratiske land, samler stemmer på å påstå at klimakrisen ikke er menneskeskapt. Hvordan skal man da klare å samle folkelig støtte i land som India, Kina og Sør-Afrika, sier Göran Persson til NTB.

Sveriges tidligere statsminister og Socialdemokraternas mangeårige, tidligere leder talte under et klimaseminar som ble arrangert av Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) i Oslo tirsdag. Med klar adresse til Fremskrittspartiet og konsekvensene av partiets klimaholdning, advarte han mot et verdenssamfunn som ikke lykkes med å bli enige om en forpliktende og ambisiøs klimaavtale.

Konflikter om vann

I desember avholdes det nesten to uker lange internasjonale klimatoppmøtet i København. Uten en avtale om globale og forpliktende utslippsreduksjoner, vil verden raskt se annerledes ut enn i dag, mener Persson.

– Jeg og min generasjon klarer seg, men uten en slik avtale overlater vi et samfunn til våre barn og deres barn som er grunnleggende annerledes og preget av konflikter på grunn av klimakrisen, sa han.

– Hva mener du?

– Det første synlige tegnet på klimakrisen vil vise seg i form av stor mangel på vann. Det vil tvinge millioner av mennesker rundt Ekvator på flukt, og de vil blant annet komme hit til Skandinavia. Vannmangel vil føre til konflikter og folkevandring, sier Persson.

Persson er leder for Socialistisk Internationales Kommisjon for et holdbart verdenssamfunn, og mottok i 2007 den internasjonale miljøutmerkelsen Sofie-prisen for sin innsats for å bekjempe klimakrisen gjennom politiske miljøtiltak.

Gro tror på USA

Få tror at en endelig klimaavtale vil kunne spikres allerede i København, men det er klare tegn til optimisme, blant annet fra miljøvernminister Erik Solheim (SV). Han tror på framgang, såfremt USA og Kina blir enige seg imellom om hvordan byrdene skal fordeles.

Også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) ytret seg optimistisk om det nye regimet under Barack Obama.

– Dersom USA og Kina forplikter seg til utslippsreduksjoner har jeg også tro på at det vil være mulig å enes om mekanismer for finansiering av tilpasning, teknologioverføring og utslippsregulerende tiltak i de fattigste og mest utsatte utviklingslandene, sa Brundtland i sin tale.

Hun har tro på København som et godt første skritt, men at konkretiseringen av enkelte lands forpliktelser må komme senere og innlemmes i en «dynamisk avtale som kan videreutvikles i årene som kommer».

Positive signaler

Drew Nelson, som er med i USAs delegasjon til klimaforhandlingene og som jobber i klimaavdelingen i det amerikanske utenriksdepartementet, kom med positive signaler fra talerstolen. Obama-administrasjonen legger opp et løp som skal følge EUs kutt og omsider – i 2050 – ende opp omtrent på samme nivå, framholdt Nelson.

– Vi rekker nok ikke å ha noen undertegnet lov allerede til desember, men vi vil prøve å ha avklarte politiske forhold i Senatet og Kongressen. Ingen vil ha noen gjentakelse av det som skjedde etter Kyoto, da Senatet stemte ned forslaget om ratifikasjon etter at avtalen var inngått, sa han.