Roser kritiske innvandrere

• Video: Gro: - Mediehverdagen er blitt verre og verre

På dagen 70 år etter at Gro Harlem Brundtland kom til verden på Bærum sykehus, på Adolf Hitlers 50-årsdag, i et Europa på vei ut i krigen, entrer landsmoderen og eksstatsministeren podiet i Folkets Hus på Youngstorget i dag. Hun gruer seg litt til hyllesten, frykter at en blyg og gammeldags sjenanse kan gripe tak i henne.

Skal du si noe om Aker og Kjell Inge Røkke?

–Nei, nei, det faller jo helt utenfor rammene, sier 70-åringen, som i sin takketale heller vil foreta et streiftog gjennom temaene og livserfaringene som har vært viktigst for henne gjennom de siste 30-35 år.

–Du er ikke redd for å snakke om politikk?

–Det er ingen fare for at jeg skal snakke i 15 minutter uten å si noe.

–Du regnes for den viktigste feministen i norsk politikk. Begynte politikerne for sent å snakke om kvinneundertrykkingen i innvandrermiljøene?

Mindre kunnskap.

–Innvandrerne var færre før, vi hadde færre eksempler på saker, mindre kunnskap om problemene innenfor de fire veggene. Jeg satt nettopp og snakket med stortingsrepresentant Saera Khan om det, hun er en av de viktige stemmene som i løpet av det siste tiåret har begynt å si fra, sette ubehagelige ting på dagsorden, forlange forandring.

FOTO: Knudsen, Knut Erik

Brundtland er lettet over at en ny generasjon innvandrerungdom er blitt en del av den politiske debatt. Men det var en lang prosess.

–Overlot dere kritikken mot diskriminering og overgrep for lenge til Frp?

–Vi var aktivt søkende ut mot innvandrermiljøene for å lære dem å kjenne. Men alle problemene var ikke så fremtredende, og ble ikke snakket om på en slik måte som i dag. Og dersom det norske samfunnet veldig tidlig hadde stilt seg i en veldig belærende posisjon og ment en masse om hva som kanskje foregikk, uten at de berørte innvandrerne selv kom ut og sa fra, hadde vi fått en veldig ubehagelig debatt.

Ny hovedmotstander.

–Da du gikk av i 1996, hadde du ingen tro på at Frp over tid ville klare å ta Høyres plass som Aps hovedmotstander. Hva tror du nå?

–Svaret mitt den gangen bygget nok på en kombinasjon av hva jeg trodde, og hva jeg håpet. Etterpå er det skjedd dramatiske endringer i Frp, både under Carl I. Hagen og Siv Jensen. Partiet er blitt mer og mer populistisk, ikke bare på innvandring, men over hele fjøla.

–På hvilken måte?

–I min tid hadde Frp fortsatt en slags ryddighet i økonomisk politikk. De gikk inn for store skattelettelser og store kutt i offentlige budsjetter. Det var et egentlig typisk høyreparti, bare mer ytterliggående enn Høyre. Men så lettet de fra underlaget og ble populistisk fullt og helt, særlig i forbindelse med oljeinntektene. Det var bare å sette i gang og bruke.

Brundtland rister lett på hodet.

–Jeg misunner ikke dem som er satt til å håndtere den politiske debatten i dag. Det er forferdelig tungt. Debattene med det reelle, borgerlige alternativet får mindre og mindre plass fordi Frp tar så mye tid og rom. Den begynte jo i min tid, den utfordringen der, «Høyre og/eller Hagen». Vi lurte på hvordan vi skulle håndtere det.

FOTO: Ulrichsen, Rolf Chr.

–Må Frp i regjering før partiet blir mindre igjen?

–Jeg har ingen som helst tro på at det partiet kommer i regjering. Jeg kommer i hvert fall ikke til å få oppleve det. Høyre, Venstre og KrF kommer aldri til å akseptere det, fordi det ville skade de partiene så enormt. Men hvis Frp fikk flertall og toget inn, hvilket jeg altså aldri tror, kommer alle luftslottene til å ramle ned.

–Et syn hadde det vært, sier Brundtland, uten å bli drømmende i stemmen.