Skuffet over liten Afghanistan-fremgang

LES MER:

---

Forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen gjorde det i dag klart at Norge kommer til å beholde sitt militære nærvær i Afghanistan i lang, lang tid. - Vi forlater ikke Afghanistan før den afghanske befolkningen føler seg trygg på at freden vil vare, og før vi er sikre på at det ikke er fare for at landet på nytt blir et fristed fro internasjonal terror. Det gir derfor ikke mening å låse seg fast til en forhåndsbestemt dato for å trekke seg ut, sa hun i dag under et foredrag i Oslo Militære Samfund. Hun innrømmer at mye har gått galt etter at USA invaderte Afghanistan etter angrepene på New York og Washington DC i 2001. Etter at Taliban ble fjernet fra makten har USA og NATO kjempet en hard kamp for å stabilisere landet, uten at dette har ført til de løsningene Vesten hadde håpet. - Den afghanske regjeringen er fortsatt svak, korrupsjon er utbredt, narkotikaproduksjonen er stor og befolkningen opplever fortsatt massiv fattigdom og betydelig utrygghet, sier Strøm-Erichsen.

Fremskritt

Men hun understreker at det er gjort "synlige fremskritt" i Afghanistan de siste seks årene. - Hver gang jeg reiser til Afghanistan ser jeg at det er bygget flere veier, jeg ser at flere landsbyer har fått vann, jeg ser at kvinner for første gang på årevis har tilgang til et helsevesen, og jeg ser at stolte afghanske ungjenter går på skolen for første gang. Hun møtte sterk motstand fra SVs Ingrid Fiskaa, som tegnet et svært dystert bilde av situasjonen i Afghanistan. Fiskaa ramset opp fem mål i Afghanistan-innsatsen som ikke var i nærheten av å bli oppnådd: - Målsetningene, som jeg har forstått dem, var å bekjempe terror, å nedkjempe Taliban, å bidra til demokrati, menneskerettigheter og kvinners rettigheter, å bygge et afghansk statsapparat og en afghansk hær samt å sikre rom for å trygge mulighetene for å nå frem med en humanitær innsats. Ingen av disse fem målene har blitt nådd, hevdet Fiskaa, som krever at USA og NATO -- og dermed Norge -- nå må gi opp å nedkjempe Taliban militært. - Det er ingen skam å snu. Og det hadde vært tøft om Norge var det første landet som kunne si at "nå kan vi snu", sier Fiskaa.

Vil ha sterkere FN

Men Strøm-Erichsen og Fiskaa var enige på ett punkt: At Norge må jobbe for å gi FN en sterkere posisjon i Afghanistan. - Vi må snarest få på plass en handlekraftig spesialrepresentant for FNs generalsekretær med utvidede og sterke fullmakter til overordnet samhandling, sa forsvarsministeren. Problemet er at Afghanistan gir inntrykk av å ikke ønske en sterk FN-leder i en slik koordinerende rolle. Den fremste kandidaten til denne jobben, britiske Paddy Ashdown, ble avvist av Afghanistans president Hamid Karzai -- angivelig fordi han kunne bli en for stor utfordring til den afghanske regjeringen. Strøm-Erichsen innrømmer at dette var et nederlag. - Det er klart vi ble skuffet over at han ikke ble valgt, sier hun til Aftenposten.no. - Vi mente at Ashdown var en svært god kandidat. - Er det ikke vanskelig å jobbe for et sterkere FN i Afghanistan når afghanske myndigheter ser ut til å motarbeide en for mektig FN-leder? - Det synes jeg du skal spørre den afghanske utenriksministeren om, sier Strøm-Erichsen. Utenriksminister Rangin Spanta skal holde sitt foredrag i Oslo Militære Samfund senere i ettermiddag. Den norske diplomaten Kai Eide er en av favorittene til å overta FN-jobben i Afghanistan. Det er ikke avklart når den nye FN-lederen skal utpekes.