Støre: Disse landene bør Norge lære av

Han er ikke vanskelig å be. Fra Victoria terrasse meldes det raskt at utenriksminister Jonas Gahr Støre gjerne vil diskutere hva han har tatt med seg hjem i bagasjen av forbilder – fra reisene som utenriksminister, stabssjef ved Verdens helseorganisasjon og leder for Røde Kors.

Nye temaer til syne.

– Jeg har valgt ut fem saker jeg er spesielt opptatt av og som også kan ha interesse i valgkampen, åpner Støre.

Han mener uvante problemstillinger i norsk politikk kommer til syne når man legger andre lands suksesser under lupen.

– På mange områder er skillelinjene i norsk politikk velkjente. Venstresiden vil ha litt mer stat. Høyresiden vil ha litt mer marked. Det er en viktig debatt. Men den overser at det faktisk finnes noe mellom stat og marked. Skjeler vi til afrikanske samfunn, som både har svak stat og svakt marked, minnes vi på betydningen av det sivile samfunnet. Mange av de aller viktigste utfordringene i Norge kan bare løses ved at vi mobiliserer frivilligheten og det sivile samfunnet. Den neste store helsereformen, samhandlingsreformen, er et eksempel. Når idretten får med seg folk til å begynne å mosjonere, er det ypperlig forebygging, sier Støre.

Lite forberedt.

Nye skillelinjer til tross; utenriksministeren lar ikke en anledningen til å gi Frp et spark på leggen, gå fra seg.

– Å dyrke én nasjonal kultur, slik Frp har en tendens til, leder lett til intoleranse, sier Støre.

– Men gjør ikke Arbeiderpartiet det samme som Frp ved at dere snakker om en «norsk modell», en modell man må akseptere for å være god nordmann?

– Nei, det er helt forskjellig: Det ene handler om debatt om politisk modell for å løse små og store oppgaver. Ap forsvarer en norsk modell utviklet over mange tiår. Frp sier de vil ha noe helt nytt, markedstenkning på alle nivåer. Men det er jo ikke nytt, det er prøvd av Thatcher og Reagan. Det finnes ikke én modell for å være god nordmann: Alle skal følge norsk lov, alle skal ha rettigheter og plikter – så må vi få leve med mangfold og annerledeshet, sier Støre.

India: Mangfold

Verdens største demokrati. 17 ulike offisielle språk. Majoriteten er hinduer. 12 prosent er muslimer.

Hvorfor forbilde?

– India er et land med stort etnisk, religiøst og kulturelt mangfold. Helt siden unnfangelsen i 1947 har India kombinert demokrati med respekt for minoriteter. Vi hører mest om hendelser som terrorangrepet i Mumbai. Men den store historien om India handler om kraften i mangfoldet og om et land som har lykkes med å få hinduer, kristne, jøder og andre til å leve med hverandre. Hva kan Norge lære? – Forskjellene er selvsagt mange og dype. Men til dem som sier at det er umulig for svært ulike grupper å leve sammen, kan vi si; look to India. India minner om at Norges svar på en kompleks, flerkulturell virkelighet, ikke kan være å dyrke én nasjonal kultur uten å ha rom for utvikling og toleranse. Særlig fra Frp blir vi servert denne forlokkende antagelsen om at vi kan stenge ute det vi ikke liker. Men de aller fleste av våre utfordringer – på områder som migrasjon, helse, klima og kultur – løses ikke ved grensen. De må løses ved aktivt internasjonalt engasjement og et levende demokrati med mangfold.

Storbritannia: Utenrikspolitikk

Støre mener Storbritannia har tradisjon for systematisk å velge ut hva som er viktig i utenrikspolitikken.

Hvorfor forbilde?

– Både Storbritannia og Finland er, hver på sin måte, dyktige til å fremme sine interesser i internasjonale sammenhenger. Jeg er også imponert over Finlands evne til å operere i EU. Finland sitter stille i saker i EU som ikke er viktige for dem, og så går de for fullt inn i saker som er av stor betydning. For meg personlig er Finland blitt den vektige stemmen fra nord innad i EU som jeg i 1994 hadde håpet at Norge kunne bli, sier Støre.

Hva kan Norge lære? – Norge har vært uklare på hva som er de aller viktigste norske interessene. Det har vi jobbet for å endre. I internasjonale sammenhenger må vi legge vekt på to hensyn mer enn noe annet: Hva tjener Norges interesser, som på områdene sikkerhet, miljø, arbeid og velferd? Og hvor kan vi gjøre en forskjell? Vi har som et eksempel prioritert nordområdene fordi mye står på spill for Norge, og fordi vi er godt plassert for å forme en ny dagsorden for nord og Arktis.

Danmark: Merkevarebygging

En rekke internasjonale merkevarer som Lego, Carlsberg, Bang & Olufsen og Danisco, har sitt utspring i Danmark. Hvorfor forbilde? – Danskene har over lang tid lyktes med å utvikle internasjonale merkevarer, innen alt fra smør til musikkanlegg, sier Støre, som mener suksessen blant annet skyldes danskenes «iherdighet» og evne til forankre produktene i danske tradisjoner og kultur. Hva kan Norge lære? – Det er skrint med internasjonale merkevarer i Norge. Vi er i stor grad et råvareproduserende land med olje, fisk og gass som hovedområder. Det skal vi være stolte av og det er fortsatt stort potensial for fremtiden her. Men vi må på sikt leve mer av produkter og tjenester som vi selv foredler og markedsfører, sier Støre som trekker frem norsk arkitektur som et område hvor norske miljøer viser gryende tegn på internasjonal vekst og ambisjoner. –Jeg tror holdningen er det viktigste: bedriftenes utholdenhet, vilje til markedsføring og merkevarebygging systematisk over tid. Også tror jeg på tett samspill med myndighetene, blant annet utenrikstjenesten.

Finland: Skole

Finland er blant de landene i verden som scorer høyest på skoletester.

Hvorfor forbilde?

– Jeg velger Finland av en annen grunn enn mange. Det viktigste ved finsk skole er ikke at de får frem toppene. De gjør det også, men det avgjørende er at de får de aller fleste elevene igjennom hele skoleløpet med gode basiskunnskaper. Det tror jeg ikke minst skyldes at de er flinke til å fokusere på kunnskap, se hver enkelt og satse på arbeidsinnsats. En stabil satsing på lærerkraften over tid gir også resultater. Det handler ikke om privatisering av skolen for Finland har en meget sterk offentlig skole.

Hva kan Norge lære? – Hvordan vi kan bedre basiskunnskapene i skolen og hvordan vi kan redusere frafall i videregående skole. På sikt mener jeg at konsekvensen av det høye frafallet i videregående skole kan bli en av våre største utfordringer. Frafallet tærer på den mest grunnleggende kapitalen: den menneskelige. Her har vi i Norge et langt, seigt løp foran oss som ansvarlige politikere må planlegge for, ikke med kvikke grep, men langsiktig satsing på kvalitet og lærere.

Malawi: Frivillighet

Et av Afrikas fattigste land. Store problemer med HIV/AIDS. Hovedsamarbeidsland for norsk u-hjelp. Hvorfor forbilde? – Det er imponerende hvordan Malawi og andre afrikanske land klarer å mobilisere frivillige, som i kampen mot vold mot kvinner eller for å gi vaksine til en hel landsby. Det finnes ikke noe marked eller statlige virkemidler for å få et barn til å sove under myggnetting – det mest effektive tiltaket mot malaria. Det krever bred sosial mobilisering og mange lokalsamfunn i Afrika klarer store løft på mange områder gjennom sosial mobilisering. Hva kan Norge lære? – Mange av våre største utfordringer krever en mobilisering av frivilligheten og det sivile samfunn. Det gjelder forebygging av sykdom. Bekjempelse av rusproblemer. Ensomhet. Og integrering. Her ligger mye av løsningen i å vekke et sosialt engasjement; i oppgangen, grenda eller nabolaget. Det offentlige må spille mer på lag med frivilligheten, slik jeg mener vi har gjort i fire år. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige for å gi folk et tilbud som kan hindre at vi havner på sykehus. Det må de offentlige anbudsreglene ta større høyde for.