Stortingsvalg kan bli ulvevalg i Hedmark

Sinnene i kok. Stortingets ulvekompromiss før helgen har satt sinnene i kok i mange kommuner i Hedmark som er direkte berørt av den nye ulvesonen. Mange ønsker, gjennom lokale avstemninger, å gi et klart uttrykk for sterk misnøye med ulvesonen som Stortinget har landet på.- Stortinget kjører over oss, og det har bredt seg en følelse av oppgitthet og fortvilelse hos mange. I Hedmark er det flere kommuner der utmarksbeite er et "must" for å kunne holde gårdsdriften i live. Vi føler at Stortinget tar levebrødet fra disse, uten å tilby noe alternativ. Beitedyr i utmark, koblet sammen med bjørn, jerv, gaupe og ulv går bare ikke i hop, sier ordfører i Stor-Elvdal, Sigmund Vestad.Han vil, sammen med ordførere og varaordførere i kommunene Åmot, Løten, Tynset, Engerdal, Grue og Os ta spørsmålet om folkeavstemning opp i kommunestyrene. Ordførerne i disse kommunene er enten fra Senterpartiet eller utgått fra bygdelister.Det er leder i Senterungdommen Trygve Magnus Vedum som har tatt initiativ til å holde folkeavtemninger. Vedum, som sitter i Hedmark fylkesting, har så langt lansert ideen overfor kommuner med senterpartiordførere eller ordførere utgått fra bygdelister.- Alle tenner på ideen, og det er innenfor lovverket å gjøre dette, sier Vedum. Han mener en folkeavstemning også vil vitalisere lokaldemokratiet.Leder i Sp., Åslaug Haga, oppfordrer berørte "ulvekommuner" om å gjennomføre lokale folkeavstemninger.- Det er mange som føler seg overkjørt av storsamfunnet, og det er rimelig at de får en kanal til å si fra. Lokale avstemninger vil være et kraftig signal til Stortinget om at man eventuelt er på kollisjonskurs med dem som berøres av rovdyrkompromisset, sier hun.- Men hva kan man oppnå med det?- Målet må være at signalene blir så klare at Stortinget må ta opp rovdyrpolitikken til ny behandling. Sp. mener at det kompromisset som nå ligger der, ikke er levedyktig på sikt. Klare signaler fra dem som har ulven tett innpå seg, vil kunne få fortgang i saken, sier Haga.Valgforsker Frank Aarebrot synes det er spennende at "ulvekommuner" vurderer å gjennomføre avstemninger.- Stortinget har tiltatt seg en økende arroganse overfor kommunen. Det er sterke følelser i akkurat denne saken. Folk føler det er urimelig at folk i Oslo skal bestemme at folk på hedemarken skal ha ulven tett innpå seg. Her ser vi et uttrykk for at periferien forsøker å forsvare seg mot overgrep, og bruker demokratiet som våpen, sier Aarebrot.Han mener det vil være naturlig å legge slike avstemninger til valget neste år, både fordi det er praktisk, og billig.Men samtidig råder han de lokale politikerne til å tenke nøye gjennom mulige konsekvenser.- Hvor langt er de villig til å gå i en slik konflikt med Stortinget? Vil de trekke seg som folkevalgte hvis de ikke får gjennomslag? Dette må de tenke nøye over, slik at de unngår at dette bare blir en pinlig episode, sier han.Han sier slike lokale folkeavstemninger om vedtak som ligger utenfor det kommunale kompetansenivå er sjeldent i Norge, men mer vanlig i enkelte andre land.I Alaska har det tidligere vært gjennomført folkeavstemninger om ulv, etter stor misnøye med sentrale vedtak.