Strengere krav for å bli lærer

Skjerpelse. Også snittkarakteren fra videregående skole må være bedre enn tre for dem som vil inn på allmennlærerutdanningen. Det går frem av Utdanningsdepartementet konklusjon på en bred høringsrunde. Nå venter en forskriftsendring som skal gjelde fra neste studieår. Utdanningsminister Kristin Clemet (h) oppfatter det slik at hun har fått bred støtte til å skjerpe opptakskravene ved lærerhøgskolene, selv om flere høringsinstanser er skeptiske.

Støtte til krav

Det har vært sterkest støtte til å kreve at lærerstudentene må ha minst 3 i norsk og matematikk i kombinasjon med minst 35 skolepoeng (drøyt 3 i gjennomsnittskarakter) fra videregående skole. Et slikt krav ville ført til at omtrent en fjerdedel av dagens lærerstudenter ikke hadde kommet inn på studiet. Skolepoeng omfatter både karakterer, eventuelle fordypningspoeng, bonuspoeng fra studieretning for musikk, dans og drama og realfagspoeng. Departementet har også lansert fem andre alternativer. Ett av dem er å stille krav om minst 4 i norsk og matematikk. Det ville ført til at 70 prosent av dagens studenter ikke hadde kommet inn. Hensikten med departementets forslag er å sikre gode lærere med bedre faglige kvalifikasjoner, og gi ungdom et signal om at lærerutdanning er krevende og at yrket forutsetter kunnskap, motivasjon og arbeidsinnsats.

Delte meninger

- Det er delte meninger om hvor strenge kravene bør være, men et flertall av høringsinstansene er positive til å innføre spesielle opptakskrav. Dette er et forsøk på å høyne lærerutdanningens status og prestisje, og jeg tror det vil øke rekrutteringen til læreryrket over tid. I andre land er det en katastrofal lærermangel som antakelig henger sammen med at yrket har lav prestisje, sier Clemet til NTB.Hun holdt et innlegg om lærerutdanningen og andre profesjonsutdanninger på Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjons konferanse om høyere utdanning i Oslo mandag. Både UHO og Utdanningsforbundet støtter forslaget om å stille minimumskrav til dem som skal bli lærere.- Tiden er moden for dette. Når 25 prosent ikke ville kommet inn med et moderat opptakskrav om minst 3 i norsk og matematikk, illustrerer det behovet for et faglig løft, sier UHO-leder Anders Folkestad til NTB.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er derimot motstandere av forslaget, og tviler på at det vil føre til en kvalitetsforbedring.

Færre studenter

Flere høyskoler er skeptiske fordi skjerpede krav kan føre til sterk reduksjon i studenttallet i distriktene. - Forslaget vil kunne føre til en sentralisering av lærerutdanningen, heter det i høringsuttalelsen fra Høgskolen i Hedmark.Universitets- og høyskolerådet er noe skeptisk, og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) mener det er svært usikkert om nye opptakskrav vil gi bedre lærere.- Kravene kan føre til at mange høyskoler må legge ned lærerutdanningen. Vi savner bedre dokumentasjon av sammenhengen mellom karakterer fra videregående skole og kvalitet i utdanningen og i utøvelsen av yrket, heter det i deres høringsuttalelse.Kristin Clemet ser ikke bort fra at det blir færre lærerstudenter i en periode, men hun tror ikke skjerpede krav vil føre til akutt lærermangel. - Prognosene viser at tilgangen på nyutdannede lærere vil være større enn avgangen i en tiårsperiode med dagens kapasitet. På sikt tror jeg lærermangelen vil bli større hvis vi ikke innfører inntakskrav, sier hun.