Ett av fem gårdsbruk i Norge står ubebodd, og mange som overtar odelsgården lar være bosette seg på gården. Regjeringen innfører nå strengere regler får å få flere til å drive gården, og unngå at store deler av jordbruket blir drevet på leiekontrakter.
– Landbrukseiendommer bør i størst mulig grad eies av folk som bor på eiendommen, som vil drive næring og som ønsker å skape noe i tilknytning til gården og bygda, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Han la frem de nye reglene på Senterpartiets landsmøte i Ålesund i dag.
– Alle kjøpere som ikke vil eller kan bosette seg på landbrukseiendommen de overtar, må heretter søke konsesjon. Det gjelder også de som overtar en gård på odel, sier Brekk.
Strid om 15.000 eiendommer
I dag er det usikkert om det hefter bo- og driveplikt ved 15.000 landbrukseiendommer her i landet – hver tredje gårdsbruk. Den samme usikkerheten gjelder vurderingen av om eiendommen kan anses som odelseiendom eller ikke.
– De forslagene som vi nå legger frem, reduserer disse uklarhetene slik at det blir lettere å ta stilling til om eiendommen er odlingsjord og om det er boplikt på den, sier Lars Peder Brekk.
Bondelaget fornøyd
Norges Bondelag er fornøyd med de nye reglene, og tror dette vil spare rettsvesenet for mange lange og opprivende rettssaker mellom etterkommere som slåss om odelen.
– Vi håper at man håndhever boplikten strengere, slik at folk ikke lenger kan overta odelen uten å ta gården i bruk. Det har blitt et stort problem at det er mange rettssaker for domstolene med strid om odelsretten. Dye lovene vil føre til færre slik saker, sier Bondelagets juridisk fagsjef Ole Jakob Helen.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk la frem de nye reglene på Senterpartiets landsmøte i Ålesund i dag.
