Taper på valgoppløpet

Det blir tøffe tak for Høyre-leder Erna Solberg, som åpner landsmøtet sitt i Oslo fredag. Ikke bare har hun veldig dårlig tid på å løfte partiet fra en lang periode med utilfredsstillende meningsmålinger. Hun må også bryte en sørgelig trend som har festet seg gjennom de fire foregående stortingsvalgårene: Velgerne svikter i de siste og avgjørende månedene. Høyre ligger systematisk høyere på målingene i mai og juni enn på valgdagene i september. Partiet falt fra 25 til 17 prosent i 1993, fra 16 til 14 prosent i 1997, fra 30 til 21 prosent i 2001 og fra 17 til 14 prosent i 2005.

–Kan man av dette slutte at det går på dunken med Høyre i år igjen?

–Nei, det blir altfor mekanisk, sier valgforsker Bernt Aardal.

Han påpeker at Høyre gjorde et meget godt valg i 2001. Rett nok gikk det nedover fra juni, men da etter at partiet hadde ridd på en kraftig medgangsbølge gjennom vinteren og våren og nådd jubelmålinger over 30 prosent.

–Partiene er naturligvis redd for de psykologiske sidene ved dårlige meningsmålinger. De kan utløse motløshet som virker selvforsterkende. Men det er ikke sikkert det er heldig å starte valgkampen på et skyhøyt nivå, heller. Det kan føre til skjødesløshet og en følelse av at den viktigste jobben alt er gjort, sier Aardal.

–Og der ligger trøsten for Høyre?

–Kanskje det. Men hovedpoenget er at svært mange velgere skifter parti i de siste ukene. Dessuten var de fire siste valgene spesielle på hver sine måter. 1993 ble et EU-valg, 1997 var jubelåret for KrF, 2001 var Aps katastrofevalg, og 2005 ble et spesielt dårlig valg for Høyre og KrF. Det var en god del dramatikk rundt alt dette. Vi har ikke dekning for å si at noen partier pleier å vinne valgkampene, mens andre taper dem, sier Aardal.

Avtroppende stortingsrepresentant Jan Petersen, som ledet Høyre gjennom valgkampene i 1997 og 2001, finner trøstens ord til partifeller som lever i sjokk over de 10,8 prosentene som Høyre fikk på aprilmålingen i Vårt Land. For Petersen husker så altfor godt de 9,7 prosentene Høyre fikk på Aftenpostens barometer i august 1997. Det var den gangen en dame på 80 tok bussen fra Bygdøy til valgboden på Karl Johans gate for å fortelle Aftenposten og alle andre som ville høre at dette kunne simpelthen ikke stemme.

Motvind.

–Jeg førte, og dette må jeg gjerne bli sitert på, en dårlig valgkamp i 1997. Vi hadde mye motvind, og det var lett å gå sur. Likevel klarte vi da å heve oss med fire-fem prosent fra de verste skrekkmålingene, sier Petersen.

Han har en klar oppfatning av forskjellen på fiaskoen i 1997 og det mye bedre resultatet i 2001.

–I 1997 hadde vi svært mange budskap, jeg husker dem sant å si ikke selv, alle sammen. I 2001 spisset vi det til å dreie seg om to temaer, skatt og skole, og egentlig var temaet bare ett: At vi trengte kunnskap og gode rammebetingelser for bedriftene i den globaliserte verden. Det skjønte folk. Generalsekretær i Høyre, Trond R. Hole, er vel kjent med tallene Aftenposten presenterer, men er likevel optimistisk.

–Vi har en plan for en aktiv og god valgkamp. Og vi har gjennomført en historisk aksjon med direkte velgerkontakt gjennom kampanjen «Ett år igjen», der vi i fjor høst har banket på adskillige dører og presentert Høyres politikk, sier Hole.

Kampanje.

Høyre sparket 8. september i fjor i gang valgkampen rekordtidlig med en kampanje der partiledelsen og tillitsvalgte over hele landet oppsøkte velgerne direkte gjennom stands og besøk i hjemmene. Formålet var å banke inn et politisk budskap så tidlig som mulig, samt å forberede egen organisasjon til den lange valgkampen. I vinter gjennomførte partiet en «Halvt år igjen»-kampanje.

–Men dette er virkemidler. Det viktigste er selvsagt politikken og at landet trenger en ny regjering som kan finne en vei ut av finanskrisen. Høyre er nøkkelen til en ny regjering, fordi vi kan samarbeide med alle borgerlige partier, sier Hole.