Tar seg nær av kritikken

- Dypt urettferdig. Slik beskriver avtroppende statsminister Kjell Magne Bondevik hvordan det har vært å få høre gjennom hele valgkampen at han kun har vært opptatt av posisjoner. - Jeg fikk høre litt av det samme i 2001. Ved begge anledninger har det vært partiet - og partier - som har ønsket at jeg skulle ta på meg oppgaven som statsminister. I 2001 hadde jeg allerede vært statsminister, og kunne i og for seg la det være. Det kom så langt at jeg i forhandlingene den gang sa at jeg kunne tre tilbake, men da var vi i Kr.F. enige om at Høyre måtte ta et valg. Partiet måtte velge om de ville ha statsministeren eller finansministeren, sier Bondevik. Han sier at det ble brudd i forhandlingene høsten 2001 fordi Høyre i første omgang ikke ville ta det valget.- Så Høyre kunne fått statsministeren den gangen?- Ja, det sa vi etter bruddet også; men de kunne ikke få både finansministerposten og statsministeren. Den aksen ville bli for sterk. Det løste seg ved at Jan Petersen trakk seg som statsministerkandidat, sier han. - Hvor vanskelig har det vært å ikke ta igjen skikkelig mot Carl I. Hagens personangrep?- Det har vært en vanskelig avveining. Skulle jeg ha gjort det, ville folk oppfattet det som en krangel mellom to politiske ledere. Jeg har derfor måttet begrense hvor hardt jeg skulle slå tilbake. Jeg ville ikke gi tilbake med samme mynt.

Feide.

Bondevik avviser nok en gang at feiden mellom ham og Hagen dreier seg mer om et personlig motsetningsforhold enn om politikk. - Vi i Kr.F. har alltid vært et verdibasert sentrumsparti. Hadde vi gitt oss inn i et fast samarbeid med et høyrepopulistisk parti, ville det gått på vår identitet løs. Samarbeidet i Regjeringen har vært avhengig av en balanse mellom sentrum og Høyre. Sentrumsprofilen ville blitt ødelagt om vi skulle knytte oss til Fr.p., sier han. Han tar selvkritikk på at Kr.F. s politikere ikke har vært flinke nok til å begrunne hvorforde ikke har villet ha noe fast samarbeid med Fr.p. - Folk har kanskje bare oppfattet det som om vi ikke ville.

Tjener på sikt.

Bondevik er imidlertid overbevist om at Kr.F. på lang sikt tjener på å ha trukket opp en klar grense mot Hagen og hans parti. - Det får heller våge seg at vi har tapt noen velgere på kort sikt. Dette har med partiets sjel å gjøre. Jeg er glad for at vi i Kr.F.s ledelse har vært helt samstemt i denne saken. Hagen har vært i den villfarelse at Dagfinn Høybråten og jeg har vært uenige. Dette har vært nøye gjennomdrøftet. - Tror du det er Kr.F. s politikk eller Kr.F. s politikere velgerne har vendt ryggen til?- Det kan hende velgerne ikke er fornøyd med deler av vår politikk, men jeg føler av og til at folk har tatt avstand fra et vrengebilde av det vi egentlig står for.

Ikke syvende far.

Bondevik sier klart ifra om at han ikke har tenkt å bli noen syvende far i huset. Når han i midten av oktober forlater politikken etter 35 år som rikspolitisk aktiv, håper han at han vil bli husket for kampen mot fattigdommen både i Norge og verden, for Verdikommisjonen, kontantstøtten og for å ha tatt miljøpolitikken så alvorlig at han faktisk gikk av som statsminister.- Ellers vil jeg vel også bli husket som en samarbeidspolitiker som har vært med på å bygge broer, slik at vi har fått levedyktige koalisjoner.- Kr.F. har ofte lagt vekt på din brobyggerrolle. Kan den også ha bidratt til å gjøre deg såpass rund i kantene at noen ser på deg som profilløs?- Det kan tenkes. Det er noe av prisen du må betale. Skal du lede en koalisjonsregjering, må du være brobygger. Det vil Jens Stoltenberg også raskt erfare. Noen må ta den jobben, men jeg tror også noen av mine beste egenskaper kommer frem i den rollen.

New York.

Senere denne uken reiser Bondevik til FNs toppmøte i New York. Han er åpen for en ny jobb i - eller utenfor - landets grenser, gjerne en jobb hvor fattige og forfulgte står i fokus.- Det ryktes at du hadde et konkret tilbud om en slik jobb for Burma i 2001? - Ja, jeg hadde vel for så vidt en slik mulighet både for fire og åtte år siden.- Hva da?- Noe må jeg ha å skrive om, sier Bondevik, som heretter vil la kona Bjørg få større innflytelse over hva han skal bruke livet sitt til.