Stortingsrepresentantene som har fått inntil 6 millioner kroner i uberettiget pensjon, risikerer fengsel hvis de blir politianmeldt.
Rettspraksis i Norge tilsier at trygdebedrageri på over 60 000 kroner straffes med fengsel.- Jeg vil anta at det også vil gjelde politikere, sier ekspert i trygderett og strafferett, advokat Helge Hjort i Advokatfirmaet Hestenes og Dramer.Forutsetningen er at personen har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.Det må bevises at man bevisst har oppgitt uriktig inntekt, eller at man med vitende og vilje har latt være å opplyse om tilleggsinntekt. Dersom man ikke forsto at det man gjorde var galt, blir spørsmålet om personen har utvist en straffbar uaktsomhet, ved at han eller hun burde ha undersøkt reglene bedre.
Ubetinget.
Nav-direktør Magne Fladby bekrefter at bedrageri fra folketrygden på over 60 000 normalt fører til ubetinget fengsel.- Rent generelt kan jeg si at det også vil gjelde bedrageri i forhold til pensjon, uavhengig av hvem det gjelder, sier Fladby.Lederen i Stortingets pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap), mener saken bør politianmeldes. Medlem i pensjonsstyret, Ågot Valle (SV), sier Stortingets presidentskap må vurdere å anmelde stortingsrepresentantene som har fått for mye utbetalt.- Vanlige folk som med urette får utbetalt for mye møtes med konsekvenser. Vi kan ikke ha ordninger som er forskjellig fra det som gjelder for vanlige folk, sier hun. Presidentskapet skal behandle pensjonssaken tirsdag i neste uke.- For meg er det viktig med likebehandling. Det avgjørende er hva trygdeetaten ville gjort i en tilsvarende sak. Hvis det avdekkes forhold som trygdevesenet ville ha politianmeldt, må vi gjøre det samme, sier han til NTB.
Straffeskjerpende.
Hjort, som tidligere har jobbet i Trygderetten, mener det er flere straffeskjerpende forhold for stortingspolitikere som bevisst mottar uberettiget pensjon, enn for folk flest.- Stortingspensjonen er utelukkende basert på tillit og ærlighet, og ikke kontroll. Rettslig sett vil det være straffeskjerpende med misbruk av tillit. Det slås det hardt ned på, sier Hjort.Han mener også stortingsrepresentantens høye posisjon er et straffeskjerpende moment.Flere av stortingsrepresentantene, blant andre Tore Austad (H) og Magnus Stangeland (Sp), sier de har vært i muntlig kontakt med Stortingets administrasjon og fått opplyst at det de har gjort har vært i henhold til reglene. Slike argumenter blir ofte ikke vektlagt i retten.- Det er en vanlig anførsel i slike saker at tiltalte hevder å ha fått muntlig aksept av sitt Nav-kontor, men det holder ofte ikke i retten. Det er den skriftlige informasjonen som er avgjørende.
Informasjonsplikt.
Hjort sier det er avgjørende for domfellelser i slike saker at den som har mottatt ytelser har fått god og tydelig informasjon om hvilke plikter man har om innrapportering av tilleggsinntekt.- I denne saken kan det jo tyde på at enkelte ikke har fått klar og tydelig informasjon, sier han og peker på at Kjell Magne Bondevik har bedt om assistanse og råd fra Stortinget og tilsynelatende ikke fått 100 prosent korrekt informasjon.- Her må stortingsrepresentantens undersøkelsesplikt veies opp mot Stortingets informasjonsplikt. Han sier det er formildende for stortingsrepresentantene hvis reglene er kompliserte.
