Uten datalagring blir Norge kriminell frihavn

Les også

Teleselskapene lagrer i dag trafikkdata i 3–5 måneder av faktureringshensyn, mens IP-logger etter internettbruk kun lagres i inntil tre uker. Om kort tid vil selskapene redusere lagringstiden fordi teknologiske fremskritt effektiviserer prosessen.

Selv om mange av de politiske partiene allerede har sagt nei, ber Kripos politikerne innføre EUs datalagringsdirektiv for å sikre at politiet ikke mister et av sine viktigste verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet.

– Trafikkdata lagres ikke av hensyn til kriminalitetsbekjempelse, men fordi selskapene skal fakturere kundene. Når selskapenes behov for å lagre trafikkdata blir redusert, mister vi muligheten til å innhente og bruke trafikkdata som bevis i mange alvorlige straffesaker. Direktivet vil sikre et teknologinøytralt regelverk og gi oss mulighet til å løse alvorlig kriminalitet. Manglende lagringsplikt vil få alvorlige konsekvenser, sier Humlegård.

Kripos-ledelsen går nå for første gang knallhardt ut og argumenterer høylytt i en sak som skal avgjøres av regjering og storting. Tidligere har Kripos og norske politietater nøyd seg med nøkterne høringsbrev.

- Frihavn

Men allerede med dagens lagringspraksis, og før selskapene reduserer lagringstiden, er Norge i ferd med å bli en frihavn for kriminelle, ifølge Kripos. Blant annet fordi 23 EU-land allerede har vedtatt direktivet og gitt politiet bedre verktøy enn det norsk politi har.

– Med tre ukers-regelen har vi svært begrenset mulighet til å avdekke gjerningspersoner med base i Norge som sprer overgrepsmateriale. Norge er i ferd med å bli en frihavn for slike kriminelle, sier Humlegård.

Assisterende sjef Ketil Haukaas i Kripos sier de har sagt nei til å delta i flere internasjonale politiaksjoner mot barnepornonettverk fordi norske selskaper har slettet IP-loggene forlengst.

– Et par ganger i måneden mottar Kripos informasjon fra samarbeidende tjenester om overgrepssaker hvor nordmenn er involvert. Problemet er at treukersfristen er utløpt før Kripos mottar meldingen. Bevisene er ofte sterke, men gjeldende slettepraksis gjør informasjonen ubrukelig for etterforskerne, sier Haukaas.

– Hvorfor går dere så aktivt ut i en sak som er så politisk betent?

– Fordi vi er alvorlig bekymret for kunnskapsnivået om konsekvensene av et nei til direktivet, sier Haukaas.

– Allerede dagens slettepraksis fører til at Norge ikke klarer å oppfylle internasjonale forpliktelser Norge er pålagt gjennom FNs barnekonvensjon, sier Haukaas.

Konvensjonen pålegger Norge «å beskytte barn mot alle former for seksuelt misbruk», og samtidig «treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å sikre dette».

– Norge bryter FNs barnekonvensjon flere ganger årlig. Det er sannheten, sier Haukaas.

Kripos-ledelsen er mildt sagt oppgitt over at alle politiske partier – minus Ap og Høyre – allerede har konkludert med at Norge skal si nei.

– Hvorfor i all verden har «alle» konkludert? De har jo ikke engang hørt om politiets behov. Vi hadde et håp om at politiets innspill i høringen ble vurdert, sier en litt oppgitt Haukaas.

Humlegård sier direktivet, selv «minimumsvarianten» med seks måneders lagring, vil sikre politiet fortsatt tilgang til trafikkdata omtrent på dagens nivå. For internett og IP-logger vil økningen på tilgjengelige data bli dramatisk, fra tre uker til minimum seks måneder.

– Direktivet vil gi en forutsigbarhet for hvilke bevis som kan foreligge i en etterforskning. Og vi slipper den meningsløse situasjonen vi har nå, der kriminalitetsbekjempelse avhenger av tilfeldige faktureringsrutiner, sier Humlegård.

Han sier ett års lagring vil dekke store deler av politiets behov nasjonalt og internasjonalt.

Basisverktøy

Han sier at trafikkdata i dag er helt uvurderlig i etterforskningen av svært mange alvorlig straffesaker, hver eneste dag.

– I dag er trafikkdata et basisverktøy, et verktøy vi ikke lenger greier oss uten – på linje med avhør og pågripelse.

I en fersk Kripos-undersøkelse, som vil bli vedlagt Kripos’ høringsbrev i saken, fremgår det at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker (drap, grove ran, grov narko, voldtekt, overgrep mot barn).

– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder, sier han.

– I en Orderud-sak og i en Nokas-sak var f.eks. trafikkdata helt avgjørende. Det er ganske merkelig å tenke at selskapene ikke hadde plikt til å lagre data som ble så avgjørende.

Savnet-saker

– I overgrepssaker på nettet, og i datakriminalitet, som i sin helhet skjer på internett, vil vi stå maktesløse når selskapene kutter lagringstiden, sier Haukaas.

Også i drapssaker og voldtektssaker er man som regel helt avhengig av trafikkdata.

– I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk på alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet.

Haukaas mener såkalte «savnetsaker» vil lide grovt hvis ikke direktivet implementeres.

– Ikke så få savnetsaker ender opp som en drapssak, men dessverre ofte etter relativt lang tid. Gang på gang i slike saker opplever vi da at alle trafikkdata er slettet.

Haukaas sier han heller ikke skjønner hva som er så spesielt med trafikkdata i forhold til andre spor.

– Bank- og kredittkorttransaksjoner lagres i 5 til 10 år Og hva med inntektsopplysninger, som er tilgjengelige for alle? Dette er vel strengt tatt vel så personsensitive opplysninger som trafikkdata?