Veikroner går til å vinne velgere

I et banebrytende prosjekt har BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen studert hvordan norske politikere har bevilget veikroner i løpet av en 30-årsperiode. Hvor blir pengene brukt, og hva styrer beslutningene?

Analyser av kostnader målt opp mot nytten av veibevilgningene, altså en modell som måler hvorvidt pengene blir brukt der de gir størst samfunnsøkonomisk nytte etter en faglig vurdering, gir ingen forklaring. Det er ikke slik veipengene fordeles, ifølge Helland og Sørensen.

–I så fall hadde vi sett mye veibygging i områder hvor det bor mange folk. Men det ser vi ikke. Derfor er det noe annet som styrer, sier professor Helland.

Så hva er det da? Professorene Helland og Sørensen laget en modell som er nesten det motsatte av kost-nytte-modellen og som i stedet måler veibevilgningene opp mot hva som gir best politisk uttelling. Og da fikk de full klaff. Det er akkurat det som skjer, viser rapporten. Helland og Sørensen har studert veibevilgninger i Norge fra 1970 til 2000, og deres rapport skal publiseres i det prestisjetunge tidsskriftet Public Choice.

Vippevelgere.

Å jakte på størst mulig politisk gevinst er ikke nødvendigvis det samme som å jakte på størst antall velgere. For i Norge teller ikke hver stemme likt. Det skal dobbelt så mange stemmer til for å bli valgt inn på Stortinget fra Oslo i forhold til fra Finnmark, for eksempel. I tillegg kommer spørsmål om velgerlojalitet. Hvis velgerne i et gitt område er svært lojale mot et parti, trenger ikke partiet å bruke penger der. I stedet vil partiet jakte på vippevelgere, de som ikke er ideologisk bundet til et parti, men som lettest kan la seg kjøpe med noen veikroner. Ut ifra dette laget professorene modellen for hvordan politikerne kan gå frem for å få absolutt maksimal politisk uttelling for veibevilgninger. Og analysen viser at modellen stemmer svært bra med reelle veibevilgninger for de 30 årene de har studert. Hovedfunnene er slik:

• Veipenger fordeles ikke etter det som gir best samfunnsøkonomisk nytte, men etter hvor de politiske partiene kan få maksimal uttelling i forhold til mandater.

• Slik politisk uttelling styres spesielt av tre forhold: Det første er antall vippevelgere, altså velgere som ikke stemmer etter ideologisk overbevisning, men etter løfter de ulike partiene eller blokkene gir i valgkampen.

• Partilojalitet. Partiene satser ikke veipenger i områder der velgere allerede har bestemt seg.

• Antall velgere bak hvert mandat, altså hvor mange stemmer som skal til for å velge en stortingsrepresentant. Hvis det er få velgere bak hvert mandat, er hver folkevalgt «billigere», og derfor satses veipenger der. I praksis vil det si i områder med få innbyggere.

Og konklusjonen er slik:

–Hvis politikerne ønsket å få maksimal politisk gevinst, så ville de satse veipenger der hver stemme kan gi flest delegater for sitt parti. Og denne studien viser at det er akkurat det de gjør. Jo flere vippevelgere, jo mindre partilojalitet og jo færre velgere det er bak hvert mandat i et gitt distrikt, jo mer veipenger har akkurat det distriktet fått, sier professor Helland.

Valgtaktikk.

–Hvilke praktiske konsekvenser har det at veipengene fordeles på denne måten?

–De som tjener på det er områder med dårlige veiprosjekter, men med innbyggere som fremstår som politisk attraktive for de politiske partiene, altså mange vippevelgere, lite partilojalitet og få velgere bak hvert mandat. De som taper på det er områder med gode prosjekter som ikke er politisk attraktive etter tilsvarende målestokk, sier Helland.

–Er det noen forskjell mellom partiene?

–Nei, det som gjør disse velgere attraktive er det samme for alle partiene.

–Hvordan kan veibevilgningene bli fordelt mer etter faglige råd, og mindre etter politisk taktikk?

–En mulighet er ikke å legge frem Nasjonal Transportplan i et valgår. Med ett unntak er alle de nasjonale transportplaner som Norge noen gang har hatt, blitt lagt frem i et valgår. Det gjør at debatten blir svært preget av valgtaktikk, sier Helland.

Etter planen skal Regjeringen legge frem Nasjonal Transportplan for 2010–2019 i mars i år. Det er et knapt halvår før stortingsvalget.