Glede og sinne er resultatet av forslaget til nytt inntektssystem, som ble fremlagt i går. Oslo kommer godt ut. Det samme gjør mange kommuner i Hedmark, Telemark, Sogn og Fjordane samt Trøndelagsfylkene. Vinnerkommunene har mellom 3000 og 10 000 innbyggere. De er for det meste utkantkommuner i næringsfattige strøk med stor fraflytting.Taperkommunene med det nye forslaget ligger hovedsakelig i Akershus, Rogaland, Hordaland, Troms og Finnmark. De har under 2000 eller mellom 10 000 og 50 000 innbyggere.- Dette er dramatisk for Sørum kommune, sier ordfører Hans Marius Johnsen, selv om han er klar over at andre kommuner kommer verre ut enn hans. Sørum, med 13 500 innbyggere, er likevel en av kommunene som på lang sikt kan komme svært dårlig ut.- Som en kommune i nærheten av Oslo har vi en stor årlig befolkningsøkning. Det betyr at vi kontinuerlig må bygge ut og forbedre f. eks. skoler og annet i et tempo som mange andre kommuner slipper. Rattsø-utvalget tok hensyn til at bynære kommuner kom dårlig ut grunnet dette. Det nye forslaget snur helt om på situasjonen.Inntektssystemet er ment å jevne ut forskjeller i kommunenes tjenestetilbud som skyldes ulikheter i blant annet skattegrunnlag, befolkningssammensetning og kostnadsnivå.

- Frekt.

Johnsen reagerer skarpt på at kommunene skal forplikte seg til å finansiere private velferdstjenester.- Det er det ganske frekt å foreslå. Det går nok greit i store byer, men ikke på mindre steder. Der kan markedsmekanismen ødelegge det offentlige tilbudet, sier han.Sørum-ordføreren håper og tror den nye regjeringen vil stanse dette, skjønt han er ikke sikker.- Dette er jo mat for Senterpartiet og små distriktskommuner, sukker han. Det er en nokså kraftig omfordeling som foreslås. Konsekvensene vil bli merkbare både på vinner- og tapersiden. Røyrvik i Nord-Trøndelag får nesten 5000 kroner mer pr. innbygger i året, mens Kvitsøy i Rogaland taper 4300. Men det er lagt inn en forsinkelsesfaktor for taperne som gjør at de ikke kan kuttes mer enn 400 kroner i året. Det betyr at det vil ta 10 år å gjennomføre et kutt på 4000 kroner pr. innbygger.

Nytt distriktstilskudd.

Når det gjelder den distriktspolitiske profilen, skjer det en omfordeling fra Nord-Norge til utsatte strøk i Trøndelag og det indre Østlandet. Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskuddet og deler av skjønnstilskuddet foreslås avviklet og erstattes med et distriktspolitisk tilskudd.Utvalget bak de nye forslagene har vært ledet av professor Lars-Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi. Rapporten ble overlevert kommunalminister Erna Solberg i går. Det nye systemet vil stimulere litt mer til kommunesammenslutninger enn dagens, fordi svært små kommuner kommer noe dårligere ut. Men utvalget har ikke villet straffe dem enda mer på pungen for å fremtvinge sammenslåing. Her får det støtte av Solberg, som mener det er uansvarlig med en sulteforingspolitikk. Hun er tilfreds med at det nye systemet stimulerer noe mer til at kommuner kan gå sammen.

Motvirker skattesvikt.

Utvalget vil stabilisere kommunenes inntekter, som består av egne skatteinntekter og tilskudd fra staten. I år med dårlig skatteinngang skal staten dekke tapet, men inndra gevinsten i gode år. Dermed unngår man de uheldige svingningene de siste årene med store skattetap og økonomiske problemer i mange kommuner.Statstilskuddet til private skoler vil utvalget fjerne og la kommuner og fylkeskommuner overta ansvaret. Dessuten vil man fjerne statlig øremerking av midler til handlingsplaner som for eksempel enerom på sykehjem. Slike handlingsplaner skal i stedet finansieres langsiktig over rammetilskuddet fra staten.