Knut Almestad, direktør i EFTAs overvåkingsorgan ESA fra 1993 til 2001 og sentral på norsk side under EØS-forhandlingene fra 1991 til 1993, er oppgitt over at flere statsråder i Stoltenberg-regjeringen rasler med veto-trusselen.- Jeg tror de har glemt styrkeforholdet mellom EU og EFTA. Hvis EFTA-landet Norge "stopper" EU på et så viktig område som tjenestesektoren, er det stor fare for mottiltak på bred front. Reservasjonsretten er derfor i dag egentlig uten verdi, sier Almestad, som i en årrekke var ministerråd i den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Trusler.

Kommunalminister Åslaug Haga (sp) og finansminister Kristin Halvorsen (sv) har truet med å legge ned veto mot tjenestedirektivet.De mener direktivet vil føre til sosial dumping fordi et selskap i EU/EØS-området skal kunne levere tjenester til alle land, basert på lønnsnivå og regelverk i hjemlandet. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (sv) har kommet med vetotrussel mot kjemikaliedirektivet.

Alvorlig situasjon.

Leder av EU-kommisjonens kontor i Norge, Percy Westerlund, understreker at han ikke tror Norge kommer til å reservere seg mot EU-direktiver. - Men hvis det mot formodning skulle skje at EFTA-siden reserverte seg mot et direktiv som berører det indre marked, så ville det være en alvorlig situasjon som reiser alvorlige spørsmål.- For det første må EU-landene da ta stiling til om de virkelig kan akseptere at EFTA velger bort et direktiv, men likevel vil betrakte sitt næringsliv som likeverdig med EU-landenes i det indre marked, samtidig som EU-landene selv ikke kan gjøre det samme.- Dernest vil nok mange spørre seg om hva slike unntak vil få for "homogeniteten" i EØS-markedet. - Med tanke på tjenestesektorens betydning i våre land er det et understatement å si at det vil være problematisk om EFTA-siden reserverer seg mot tjenestedirektivet, sier Westerlund.- Hvordan ville reaksjonene i EUs medlemsland være på en slik situasjon?- Jeg tror jeg overlater svaret på det spørsmålet til lesernes fantasi, sier Westerlund.- Hvilke mottiltak vil EU kunne sette i gang ved et norsk veto?- Det vil jeg heller ikke spekulere i siden spørsmålet er så hypotetisk. Det vil overraske meg mye om ikke Norge vil akseptere det som nabolandene Sverige og Danmark vil leve med, sier EU-ambassadøren.

Ikke akseptert.

Aftenposten har spurt flere på ulike nivåer i Brussel om hva som ville skje hvis Norge reserverer seg mot et sentralt EU-direktiv. Samtlige ga uttrykk for at det ikke vil bli akseptert. - Hvis det skulle skje, så kan EØS-avtalen ryke. Et unntak for verdens rikeste land, samtidig som EU-landene ikke slipper unna, tror jeg ikke dagens EU vil ha særlig forståelse for, sier en kilde ved den norske EU-delegasjonen.Almestad råder Regjeringen til å være aktiv i forkant. - EØS-avtalen ble laget da EFTA hadde syv medlemsland, mens EU besto av 12. Nå er stillingen 25-3 i EUs favør. Det er ganske åpenbart at EU ikke kan pålegge alle 25 medlemsland et tjenestedirektiv som Norge får fritak for. Norge risikerer da mottak som kan ramme hardt. I stedet for å true med reservasjonsretten, ville jeg råde norske myndigheter til å engasjere seg aktivt i forkant, så slipper man å oppleve i etterkant at reservasjonsretten ikke fungerer, sier Almestad.

Nei til EU: Fører folk bak lyset

Hvis vetoretten er verdiløs, blir EØS-avtalen meningsløs, sier Nei til EU.- Én ting er hva som ble sagt i 1994. Da ble EØS-avtalen solgt inn ved hjelp av vetoretten. Ingen norsk regjering har trukket dette tilbake, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.- Dette innebærer også at dagens regjering er på villspor. Både utenriksminister, kommunalminister og finansminister har sagt at det er aktuelt å benytte vetoretten. Jeg mener vi nå må stille spørsmål ved om vi kan leve med dagens EØS-avtale. Uten vetorett blir avtalen meningsløs.Olaussen sier han råder Regjeringen til å stå løpet og nedlegge veto mot tjenestedirektivet.- Så få vi prøvd ut om reservasjonsretten er reell eller ei.

Skremsler.

Hallvard Bakke, tidligere statsråd i to Ap.-regjeringer og leder av Sosialdemokrater mot EU (SME) i 1994, mener dette smaker av skremsler.- Vi er vant til at EU skremmer. Og at ja-siden setter EØS-avtalen i et dårlig lys for å vise at det er negativt å stå utenfor.Bakke sier EØS-avtalen pålegger både EFTA og EU og finne en løsning hvis et land bruker reservasjonsretten.- Begge sider er forpliktet til å finne løsninger. EU kan heller ikke sette i gang mottiltak etter forgodtbefinnende. Ifølge avtalen skal man sammen finne frem til hvilke deler av avtalen som eventuelt skal suspenderes.