Dansker og svensker oppgir at de er mer opptatt av politikk enn nordmenn. Og våre naboer mener også at de forstår mer av politikken. Dette i følge en spørreundersøkelse utført i 24 europeiske land.Det er ferske tall fra European Social Survey (ESS), hvor i alt 46.000 personer har svart på spørsmål om politikk, som viser at nordmenn ikke er blant de mest engasjerte innen politikk. Vi plasserer oss sånn ca. midt på treet når vi sammenligner interesse og forståelse for politikk, med innbyggere i andre deltagerland.- En av de største utfordringene for norske partier og politikere er å få engasjert flere. Man ser jo at valgdeltagelsen faller. Jeg tror de fleste vil være enig i at det er rom for et større engasjement for politikk i bredere forstand, det kan bli en tendens til at man er seg selv nok, sier valgforsker Bernt Aardal til Aftenposten.

Politikk og sånn.

På spørsmål om "hvor interessert er du i politikk", oppgir 50,8 prosent av oss at vi er "lite eller ikke i det hele tatt interessert". Det er altså et flertall i befolkning som oppgir at de knapt bryr seg.- Den politiske situasjonen i Norge har vært stabil lenge og folk flest har det veldig bra. Kan det forklare hvorfor over halvparten av oss oppgir å ikke ha interesse for politikk?- Det er nok et viktig poeng at i et land hvor du har en stor systemtillit betyr ikke det at man forstår alt eller engasjerer seg. Til en viss grad kan det være at man i hovedsak er fornøyd og ikke nødvendigvis behøver å engasjere seg så mye, sier Aardal.I land hvor innbyggerne ikke kan ta det politiske systemet som vi har som en selvfølge, så blir politikk viktig og aktuelt og mer utslagsgivende. Det kan igjen øke interessen og engasjementet, tror Aardal.

Surhet.

- Oppgitt lav interesse for politikk reflekterer en slags generell surhet i Norge i forhold til politikk, mener valgforsker Frank Aarebrot.At mange oppgir at de har problemer med å henge med, tror Aarebrot politikerne og media selv må ta skylden for:- Vi har jo hatt en viss politikkfiendtlig retorikk, om at politikk er vanskelig, fra både partier og media, oppgir Aarebrot.Til spørsmål om "Hvor enkelt eller lett er det for deg å gjøre deg opp en mening om politiske saker", oppgir en tredjedel at dette er lett. Men mange finner det vanskelig å foreta valg og å gjøre seg opp en mening om politiske saker?- Det kan fortelle noe om at det egentlig er liten avstand i norsk politikk, og grunnen til det er jo oljepengene. Man skal lese med lys og lykte for å se forskjell på Kristin Halvorsen og Per-Kristian Foss i Finansdepartementet. Er det liten avstand i politikken, så blir det krevende for folk å ta stilling, sier Aarebrot.

Passiv befolkning.

- Den økende velstanden kan føre til synkende interesse fordi problemer oppleves som marginale, ting går bra. Det skjer heller ikke de helt dramatiske omveltningene, som for eksempel da SV kom i regjering. Stor grad av konsensus og det går så bra i Norge kan føre til at en del av befolkningen blir passiv, sier instituttleder Lars Svåsand ved avdeling for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.Han lanserer også en teori om at økt velstand og mer fritid kan føre til at det faktisk blir mer tid til å engasjere seg i politiske saker.- Det er vanskelig å forklare forskjeller mellom landene. Det kan være at det som påvirker publikum er om det er spesielle politiske saker som har vært på dagsorden i det tidspunktet undersøkelsen er gjennomført, sier Svåsand.Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har tilrettelagt dataene. En tilsvarende spørreundersøkelse utført i 2002, viser at det blant nordmenn kun er marginale endringer i svar om politisk interesse og forståelse.