Langt de fleste nye Frp-velgerne - netto 160 000 - kommer fra gruppen som ikke stemte ved stortingsvalget. Men Frp har et betydelig tilsig fra alle andre partiers velgere. Flest kommer fra Høyre, men også mange fra de rødgrønne.Dette går frem av Aftenpostens velgerpanel, der Norsk Respons har spurt 1900 velgere hva de stemte ved valget i fjor, og hva de ville stemme hvis det var valg nå.Valgforsker Bernt Aardal er ikke overrasket. - At Frp spiser seg inn i de tidligere hjemmesitterne, er et velkjent fenomen. Hver gang Frp kommer over 30 prosent, skjer det samme. Men dette er ikke veldig stabile og lojale velgere, påpeker han.Erfaringen viser at rundt halvparten av dem som sitter hjemme ved ett valg, også er hjemmesittere ved det neste. Samtidig minner Aardal om at Frp har greid å fange opp mange misfornøyde velgere, som kanskje ellers ville vært hjemmesittere.- Jeg har ikke trodd at den eneste grunnen til at vi vokser, er vår egen fortreffelighet, kommenterer Frp-formann Siv Jensen. Hun trekker også frem Regjeringens manglende innfrielse av valgløfter. Og hun er klar over at de usikre velgerne fort kan falle fra.Aardal reagerer ikke på at Frp henter velgere fra alle partier. - Når et parti vokser så kraftig, er det ingen andre partier som er immune mot å avgi velgere. Sp har også tidligere avgitt velgere til Frp. Det som kan være noe overraskende, er at ikke Høyre står for en større andel, anfører han.

Hard motstand.

Hele 44 prosent av alle spurte sier at de overhodet ikke kunne tenke seg å stemme på Frp. - Det er dette som er den største hindringen for at Frp skal etablere seg som et ordinært parti, bemerker Aardal. 30 prosent kunne ikke tenke seg å stemme SV, mens 24 prosent er like sterkt imot KrF. For de andre partiene ligger motviljen på rundt 10 prosent.- Når man er veldig tydelig og markant, gir det kraftfulle tilhengere og kraftfulle motstandere, kommenterer Jensen. Hun trekker frem at det tross alt er 66 prosent av velgerne - rent flertall - som kan tenke seg å stemme Frp.Velgerpanelet er også spurt om de synes noen partiledere har gjort spesielt godt inntrykk i det siste. Nærmere to tredjedeler svarer at de ikke har festet seg ved noen. Den som får flest stemmer, er Siv Jensen, som fremheves av 17 prosent. Statsminister Jens Stoltenberg blir bare nevnt av 7 prosent, de andre av 1-3 prosent. Men Jensens gode resultat skyldes i særlig grad entusiastiske Frp- og Høyre-velgere. Langt flere av de sistnevnte er begeistret for Jensen enn for Høyre-leder Erna Solberg.Aardal påpeker at Frp har fått et mye greiere formannsskifte enn hva mange trodde. - Men Jensen har ikke fått testet seg i storm og uvær, tilføyer han. Se også KULTUR/KOMMENTAR side 2