- Min ambisjon er å få en lov som er så sterk at det blir slutt på stadige nyanskaffelser som ikke er tilpasset funksjonshemmede, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.- Innretninger skal ha en universell utforming. Det betyr at de skal kunne brukes av alle, også dem med funksjonshemninger. Konsekvensene skal bli større for dem som bryter reglene. Det skal bli slutt på at man ser gjennom fingrene med forsømmelsene, sier han.

Tilbakevirkende?

- Hvor tøff loven blir, kan jeg ikke si i dag. Vi går nå i gang med arbeidet. Et stort dilemma er i hvilken grad bestemmelsene skal ha tilbakevirkende kraft. Store krav vil kunne koste over 100 milliarder kroner. Men for nyanskaffelser er min påstand at prislappen er lik null. Tas tilgjengelighet inn i planleggingen fra begynnelsen, koster det ikke noe ekstra. Men ombygging og endringer er svært dyrt, sier Hanssen.Loven skal sikre tilgjengelighet til transport- og kommunikasjonsmidler, herunder informasjonstjenester. Moderne tjenester innen informasjonsteknologi, for eksempel skjemautfylling på internett, skal tilpasses synshemmede så langt det er mulig. Muntlig informasjon skal gjøres tilgjengelig for hørselshemmede. Bygg og anlegg er ikke med fordi reglene her kommer i plan- og bygningsloven.Et forsterket tilsyn skal bidra til at reglene overholdes. Det skal bli lettere for funksjonshemmede og deres organisasjoner å ta opp lovbrudd. Sanksjonene skal forsterkes.

Lærer av USA.

Hanssen nedsetter i løpet av høsten et utvalg som skal utarbeide en enhetlig lov mot diskriminering av funksjonshemmede i samfunnet. Lovparagrafene er i dag spredt rundt i en rekke forskjellige lover, men skal nå samles i én lov. Utvalget får to år på seg til jobben.- Akkurat på dette området har vi en del å lære av USA. Flere delstater har et strengt lovverk for universell tilgjengelighet, og de funksjonshemmede er svært fornøyd. Denne loven vil innebære et press på sentrale beslutningstagere, arkitekter, bygningssjefer og planfolk, sier statsråden.Han vil også ha et lovutvalg til å utrede en samlet lov mot diskriminering. - Vi er i ferd med å få et svært fragmentert lovverk, sier han. - En samlelov vil inneholde bestemmelser mot diskriminering knyttet til etnisitet, kjønn, funksjonshemning og arbeidsforhold. Et mulig grunnlovsvern mot diskriminering skal utredes. Videre vurderes norsk tilslutning til protokoll 12 i den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den handler om diskriminering.