-
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre.FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX
Sender ikke styrker til Afghanistan
Regjeringen har besluttet å ikke sende norske soldater til NATO-styrkene sør i Afghanistan.
AV: solveig ruud, kristine meek
Publisert:
Oppdatert:
NATO vil fortsatt presse Norge
Det ble klart etter intens møtevirksomhet innad i Regjeringen og i utenriksfraksjonen på Stortinget de siste dagene.- Nå er det ikke aktuelt, men muligheten for å sende ekstra styrker ved et senere tidspunkt holdes fortsatt åpen, sier en sentral kilde til Aftenposten.no.
Tilbyr opplæring
Regjeringens underutvalg med Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen har diskutert saken onsdag, sammen med utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen.Istedet for å sende militært personell, skal Regjeringen tilby opplæring og trening av det afghanske militæret og politistyrker, og bidra med annen sivil hjelp.Bakgrunnen skal være at Regjeringen mener at det er mer å hente på å styrke det sivile samfunnet enn å styrke de militære styrkene.Øker innsatsen
En av forutsetningene for at Regjeringen kunne trekke styrker ut av Enduring Freedom i Irak var å styrke ISAF (International Security Assistance Force) i Afghanistan.- Vi kommer til å øke innsatsen, men altså ikke med militært personell i første omgang, sier kilden til Aftenposten.no.Kunne blitt nytt nederlag
Det spekuleres også i om Mongstad-saken kan ha gjort det lettere for Jonas Gahr Støre å si nei til ekstra styrker til Afghanistan nå.SV måtte tåle et nederlag i saken om gasskraftverket da det ble godkjent uten CO2-rensing fra første dag. Det ville vært hardt å svelge en ny kamel for regjeringspartiet. Blant annet har partiets ungdomspolitikere varslet demonstrasjoner mot sin egen regjering, dersom det ble gitt klarsignal for å sende spesialstyrker til Afghanistan.- Uhørt
Fremskrittspartiets parlamentariske leder Siv Jensen krever at Stortingets utvidede utenrikskomité innkalles umiddelbart, og at Regjeringen orienterer Stortinget om sin beslutning.- Jeg er rystet over dette, sier Jensen til Aftenposten.no.- Regjeringen åpner for at SV får gjennomslag for noe de har vært alene om å mene i Regjeringen. Dette svekker Norges situasjon som Nato-alliert. Jeg er sjokkert over at utenriksministeren har gått med på dette, sier hun.Også de parlamentariske lederne i Høyre og Kristelig Folkeparti kommer med sterk kritikk av hvordan Stortinget er blitt informert. De støtter kravet om et møte i den utvidere utenrikskomiteen.- Det er uhørt og uprofesjonelt av Regjeringen å holde en pressekonferanse om dette i Vandrehallen før de har informert Stortingets organer. Anti-Nato-partiet SV har fått fullt gjennomslag, sier Kristelig Folkepartis parlamentariske leder Dagfinn Høybråten til Aftenposten.no.– Den eneste grunnen for regjeringens beslutning er åpenbart at SV har svelget for mange kameler i det siste. Det er beklagelig at norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk styres av denne typen innenrikspolitiske vurderinger, sier Høyres leder Erna Solberg til NTB. Her er den offisielle uttalelsen fra utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen:1. Norge utvider ikke de militære bidrag til ISAF med spesialstyrker på det nåværende tidspunkt. Norge vil nå trappe opp den prosjektrelaterte bistanden til Afghanistan og satser på at en del av midlene innrettes mot å oppnå raske og synlige resultater for Afghanerne. Norge skal arbeide for styrking og koordinering av den internasjonale sivile innsatsen i Afghanistan.2. Norge konsentrerer sin militære innsats i Afghanistan i nord, men kan i prinsippet delta med styrker i hele ISAFs ansvarsområde. Det foreligger heller ingen begrensninger i den type bidrag Norge kan stille, herunder spesialstyrker. Norske bidrag vil bli basert på en helhetsvurdering av behov og kapasiteter, og de forpliktelser vi har påtatt oss i forhold til andre pågående internasjonale operasjoner og en mulig framtidig FN-operasjon i Sudan/Darfur.3. Spørsmålet om å endre det norske styrkebidraget vil bli løpende vurdert av Forsvarsministeren og Utenriksministeren, som vil komme tilbake til regjeringen når de anser det påkrevet.Les også
Siste fra seksjon
-
- Krisen kan styrke Venstre
Kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden er full av lovord over Trine Skei Grandes håndtering av voldtektsanklagene.
08 februar 2012 17:57
* Den USA-ledede «Operation Enduring Freedom», innledet i oktober 2001, har vært rettet mot Taliban og al-Qaida som et ledd i «krigen mot terror».
* Den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF) ble vedtatt opprettet 20. desember samme år. Styrkens mandat er å støtte opp om landets nye regjering og hjelpe til med gjenoppbyggingen.
* ISAF-styrken har siden 9. august 2003 stått under NATO-kommando.
* ISAFs operasjonsområde var opprinnelig begrenset til Kabul og omegn, men ble i oktober 2003 vedtatt utvidet til hele landet.
* Utvidelsen fant sted trinnvis og var fullført 5. oktober i år da 12.000 amerikanske soldater i Øst-Afghanistan ble overført til ISAF.
* Styrken består dermed av 32.000 soldater fra 37 land, 26 av dem NATO-medlemmer.
* Hittil er 489 koalisjonssoldater drept i Afghanistan, ifølge CNN.
* Norge bidrar med rundt 500 soldater. 100 befal og menige er involvert i oppbyggingen av en leir i Maimana. En reaksjonsstyrke på 300 soldater, 37 sanitetssoldater og 70 soldater som jobber med logistikk, er tilknyttet hovedkvarteret for seksjon Nord i Mazar-i-Sharif.
* NATO har bedt om at styrken utvides med ytterligere 2.500 soldater. Hittil har Polen lovet å bidra med 1.000 mann ekstra.
Kilde: NTB
Relaterte bilder
Erna Solberg og Siv Jensen reagerer kraftig på regjeringens avgjørelse. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX
