Bondevik var oppriktig i tvil om det var best for partiet og henne selv at hun fortsatte.
KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland følte at hun hadde manglende støtte fra andre i partiledelsen og fra statsminister Kjell Magne Bondevik under partioppvasken etter det dårlige kommunevalget i 2003. Hennes håndtering av Medhaug-saken var en medvirkende årsak til partiets problemer, og hun fikk kraftig kritikk fra partimedlemmer i en anonym spørreundersøkelse.
– Når støtten uteble, var det fordi vi oppriktig var i tvil om det var best for partiet og for henne selv at hun fortsatte, skriver Bondevik i sin selvbiografi.
Han måtte være ærlig mot Valgerd, og kunne derfor ikke uten videre si at hun burde fortsette.
– Jeg vet at en annen nær samtalepartner hun hadde, Jon Lilletun, også tenkte slik, skriver han.
Skuffet
Valgerd Svarstad Haugland fortalte Lilletun og Bondevik at hun trakk seg noen timer før hun kunngjorde det på partiets landsstyremøte 7. november 2003, og ga da uttrykk for at hun var skuffet over den manglende støtten fra sentrale partifolk.
Om stormen rundt Medhaug-saken sommeren 2003 sier Bondevik at han burde rykket ut og støttet partilederen klarere «selv om det nok var enkelte av hennes formuleringer vi ikke helt kunne stå inne for», skriver han.
Jan Birger Medhaug var KrF-politiker i Rogaland og ble anklaget for voldtekt. Kvinnen som anmeldte ham la fram sin sak for Valgerd Svarstad Haugland, som uttrykte at hun virket troverdig, og det ble oppfattet som en forhåndsdom.
Lilletun
Bondevik har ikke gitt uttrykk for hvem han foretrakk av lederkandidatene Dagfinn Høybråten og Jon Lilletun etter at Valgerd Svarstad Haugland gikk av, men skriver:
– Mange hadde store forventninger til at Jon Lilletun skulle ta over og ble skuffet da han etter noe tid meddelte at han ikke var kandidat; han hadde gode personlige grunner for det.