NCRIs leder Maryam Rajavi er gift med mannen som leder den militante gruppen Mujahedin-e Khalq (MEK), Masud Rajavi.
Amerikansk UD har hatt begge gruppene på sin terrorliste siden 1997, og kaller NCRI en ren frontorganisasjon for MEK. Også EU har satt MEK på sin terrorliste.
Folkets mujahedin oppsto som en militant islamsk-marxistisk gruppe på 1960-tallet, og framstiller seg selv som et demokratisk alternativ til prestestyret i Iran.
Norske forskere som Brynjar Lia ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Kari Vogt ved Universitetet i Oslo, tegner alle et noe mindre vakkert bilde av gruppen.
Saddams fortrolige
Folkets mujahedin deltok aktivt under revolusjonen som brakte ayatolla Khomeini til makten i Iran i 1979, og sto bak en rekke angrep og attentater mot amerikanske mål.
Senere røk de uklar med Khomeini og opprettet base i nabolandet Irak. I Bagdad fant gruppen en nær alliert i Saddam Hussein, og deltok aktivt på irakisk side i krigen mot Iran i årene 1980-88.
Gruppen spilte også en aktiv rolle da Saddam Hussein med hard hånd slo ned det sjiamuslimske opprøret i sør og det kurdiske opprøret i nord på 1990-tallet.
Da amerikanerne invaderte Irak i 2003, ble gruppen avvæpnet og internert i en leir nord for Bagdad. Der sitter 4.000 fortsatt, vel vitende om at det er liten støtte å hente hos Iraks nye makthavere.
Masud Rajavi er som sunket i jorda, trolig av frykt for å bli straffeforfulgt som en av Saddam Husseins nære allierte.
Aksjoner i Europa
Samtidig med at eksiliranerne løp Saddam Husseins ærend i Irak, gjennomførte de også angrep og bombeattentater som krevde sivile liv i hjemlandet helt fram til 2002.
I 2003 pågrep fransk politi over 160 medlemmer av gruppen, og anklaget dem for å planlegge angrep mot iranske ambassader og diplomater i Europa.
Blant de pågrepne var også Maryam Rajavi, noe som fikk fanatiske tilhengere til å tenne fyr på seg selv i flere europeiske byer.
Senest i fjor kapret drøyt 50 tilhengere av gruppen et Lufthansa-fly på bakken i Brussel, men aksjonen ble avblåst etter 16 timer.
Norsk politi har lenge fulgt nøye med på de eksil-iranske miljøene, og har konstatert at det drives svært pågående pengeinnsamling til Folkets mujahedin her i landet.
Ingen anger
Folkets mujahedin har også gjennomført militante aksjoner i Norge og stormet i 1992 den iranske ambassaden i Oslo.
Gruppens norske talsmann Perviz S. Khazai har selv en fortid som iransk ambassadør i Oslo, men hoppet av i 1982.
Verken Khazai eller andre NCRI-medlemmer NTB har snakket med, vil ta avstand fra gruppens tidligere handlinger, verken drapene på sivile eller tiden som Saddam Husseins nære allierte i kampen mot Iraks kurdere og sjiamuslimer.
– Vi har ført en legitim kamp, sier Khazai.
Liten støtte
Blant dem som har rettet skarp kritikk mot Folkets mujahedin og deres metoder, er internasjonale menneskerettsorganisasjoner.
– Mange, mange iranere avskyr dem. De er like skremt av mujahedin som av presteregimet, konstaterer Elahe Hicks i Human Rights Watch.
Andre Iran-eksperter er enige, selv i konservative amerikanske kretser der mange har lagt sin elsk på gruppen.
– Da de tok Iraks side under krigen i 1980-88, så var det samtidig dødskysset for deres politiske framtid. Selv iranere som hadde sympatisert med dem, ble rasende, konstaterer James Phillips i den konservative tenketanken Heritage Foundation.
