Statsministeren røpet noen godbiter fra en Grorud-pakke noen tid før statsbudsjettet sist høst og forventet at dette skulle bli servert på en positiv måte. Stor var overraskelsen da Dagsrevyen ga saken en kritisk vinkling.Episoden viser hvordan politikere bruker lekkasjer for å skaffe positiv medieomtale. Styrte lekkasjer fra statsbudsjettet og regjeringsdokumenter gjør det vanskelig å drive kritisk journalistikk. Man får bare godbitene. Det er vanskelig å se negative forhold og vurdere helheten.I ukene før statsbudsjettet fremlegges, kommer det jevnlig lekkasjer i mediene. De er nesten utelukkende positive. Statsråder ser sitt snitt til å selge ut budsjettet bitvis og få omtalen spredt over flere uker. Så håper man at de upopulære kuttene drukner i mengden den dagen hele budsjettet offentliggjøres. Den store mediestrategen sist høst var kulturminister Trond Giske, som solgte ut kulturbudsjettet i vel beregnede porsjoner over flere uker.

Ivrig Giske.

- Mange enkeltsaker drukner lett den dagen hele budsjettet presenteres, sier Giske som begrunnelse for lekkasjene. Han påpeker at kulturbudsjettet er særegent ved at det består av en mengde små poster. - For det første var det svært mange nyheter i kulturbudsjettet for 2007. For det andre tar departementet løpende beslutninger som har budsjettkonsekvenser, sier han.For journalistene er det vanskelig å behandle lekkasjene kritisk, fordi de ikke får helheten. Ofte "selges" sakene inn med en slags stilltiende forutsetning om at dette skal gis en positiv vinkel.Lekkasjer er egentlig i strid med reglene. Sperrefrister skal holdes. Saker skal forelegges Kongen i statsråd før de offentliggjøres. Kongen er ikke begeistret for å lese om sakene i pressen før de har vært forelagt ham i statsråd. Problemet er at politikerne har altfor mange fordeler av å lekke.

Ukritisk.

Rett før kommunal- og regionalminister Åslaug Haga fremla stortingsmeldingen om regionreformen, sto hun frem i et intervju på TV 2 og fikk uimotsagt fremstille dette som en stor reform med mange nye oppgaver til regionene. Da hun på pressekonferansen dagen etter la ut om at dette var en "brei reform", haglet det med kritiske spørsmål fra mediene. Aftenposten og Dagsrevyen hadde i dagene før meldingen kom, hatt kritiske saker om problemene med den. Var det grunnen til at TV 2 fikk lekkasjen? En klar strategi er at departementene selger ut biter til forskjellige medier, slik at man får bredere dekning av for eksempel en stortingsmelding enn man får når alt kommer samme dag. Et godt eksempel er meldingen om livslang læring ("... og ingen sto igjen") som kunnskapsminister Øystein Djupedal fremla 15. desember. Fire medier, Aftenposten, NRK, NTB og VG, fikk på forhånd en bit av meldingen.- Disse fire redaksjonene hadde på forhånd vist stor interesse og henvendt seg flere ganger om forhåndsstoff. Vi ble enige om å gi noen bruddstykker, sier seniorrådgiver Karin Steenstrup ved kommunikasjonsenheten i departementet.- Den samme fredagen som denne meldingen kom, ble det fremlagt seks andre stortingsmeldinger. Vi vet at lørdagsavisene er trange. For å få bredere oppmerksomhet om meldingen valgte vi å la de fire redaksjonene få stykker av den. Noen regionaviser ble tipset om at det i meldingen var brukt eksempler fra deres nærområde. De fleste redaksjonene som fikk noe på forhånd, kom på pressekonferansen fredag. De var deres eneste mulighet til å få alt i sammenheng, sier Steenstrup.- Forventer dere en positiv vinkling når dere gir ut saker på forhånd?- Nei, det er en sak avisen får. Den kan selv velge hva den henter inn av kommentarer eller lager av reportasjer om virkning av forslagene. Det er ikke aktuelt at vi forsøker å styre dette.