Det viser en analyse av statsrådens blod foretatt av forskere ved Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), som studerer hvordan utslipp fra industri, biler og andre kilder påvirker mennesker og miljø.- Ja, Bjørnøy har mange gifttyper i kroppen. Alle har miljøgifter i seg, sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU. Han har sjekket henne for de mest kjente miljøgiftene, kjemikalier som kan skade helse og miljø.

Lavere enn snittet.

Men det ville være for drøyt å si at Bjørnøy går rundt som en levende giftbombe. - Ingen konsentrasjon av giftstoffer er faretruende høy. Konsentrasjonen av miljøgifter hos Bjørnøy var som forventet lav, og noe lavere enn hos gjennomsnittet i befolkningen, sier han.- Da kommer jeg til å stå på beina ut uken i alle fall, ler Bjørnøy, og legger til: - Dette er en bekreftelse på sammenhengen mellom produksjon som foregår langt borte og stoffer vi får i oss. Skal vi løse problemene, må vi jobbe for internasjonale avtaler, og lokalt for å begrense utslippHun jobber nå med EUs kjemikaliedirektiv, og tar testen for å illustrere at temaet angår alle.

Amming hjelper.

Hadde ikke Bjørnøy hatt fire barn og flere år med amming bak seg, ville giftverdiene ganske sikkert vært mye høyere. Amming tømmer nemlig kroppen for gifter. Bjørnøy, prest av yrke, vil ikke fremstilles som sunnhetsapostel:- Dette er en god bekreftelse på at lever man et normalt liv, kan man holde miljøgiftene i sjakk, sier hun.Men når det gjelder ett giftstoff, DDE, stikker Bjørnøy seg negativt ut.- Det er litt overraskende ut fra nivået på de andre giftene. Det er vanskelig å forklare årsaken uten bedre kjennskap til først og fremst hennes matvaner, sier Sandanger.Bjørnøy spiser jevnlig fisk, som er kjent som en mulig kilde til giften DDE. Men Sandanger vil ikke henge ut torsken og artfrendene i havet.- Fisk får unødvendig mye pepper. Nordmenn spiser mye fisk i forhold til folk ellers i Europa, men har ikke høyere innhold av PCB eller DDE av den grunn. Fisk har noen negative effekter, men de positive effektene er langt viktigere, sier Sandanger.

Kan få strengere regler.

- Vi må få til et system som sikrer at ikke forbrukerne utsettes for miljøgifter. Det viktigste vi kan gjøre nå er å sikre at industrien ikke bruker giftstoffer i produksjonen, sier Bjørnøy, og viser til avsløringer om at tilsynelatende uskyldige barneleker og allværsjakker inneholder giftstoffer.- Det høres ut som et rungende ja til direktivet? - Det er for tidlig å konkludere. Men det er utvilsomt et viktig virkemiddel for å regulere miljøgiftene i Europa. Spørsmålet nå er om vi skal be om unntak, slik at vi kan ha strengere regler. - På hvilke områder? - Det dreier seg om noen spesielle stoffer som er strengere regulert i Norge, og det dreier seg om substitusjons- (plikt til å erstatte giftige stoffer) og aktsomhetsplikten.