Se kandidatenes valgløfter på AftenpostenTV
Mens første halvår av 2007 i høyeste grad sto i klimaets tegn, har det i det store og hele vært nokså stille om klimaet så langt i kommunevalgkampen. Mens SV fortviler, mener Høyre-leder Erna Solberg at årsaken rett og slett er at de største partiene er nokså enige om hva som må gjøres og at det derfor ikke lar seg gjøre å få en skikkelig diskusjon. Hun forventer heller ikke helt store politiske klimaendringene etter kveldens debatt på NRK.- Valgkamp og spisset debatt er avhengig av at de forskjellige partiene har forskjellige tiltak å komme med. I dette tilfelle er det ikke så stor uenighet om hvilke tiltak vi må gjennomføre. Spørsmålet om de store og vanskelige investeringer er rikspolitisk, lokalpolitisk er nyansene ganske små, sier Solberg.
Dønn uenig.
Leder for ett av landets to største partier, statsminister Jens Stoltenberg, er dundrende uenig i Erna Solbergs årsaksforklaring. Uten å kommentere Høyres klimapolitikk, går han rett inn i en utgreiing av hvor kjempeuenige Frp og Arbeiderpartiet er i klimapolitikken.- Forskjellene er store nok. Ap er for internasjonale klimaavtaler, Frp er mot Kyoto-avtalen. Vi ønsker å styrke jernbanen, Frp foreslår kutt. Lokalt satser Ap mange steder på sykkel og kollektivtrafikk, Frp holder igjen. Det er jo viktige forskjeller, sier Stoltenberg. Han vil heller ikke gå med på at Arbeiderpartiet ikke har satt klima høyt på listen over viktige kommunevalgsaker.- Vi har fire hovedsaker i valgkampen: Eldre, skole og arbeid. Og klima! Mye av klimakampen står i kommunene, og våre kandidater vil forplikte seg til å få ned utslippene, sier Stoltenberg.
Bedre vær.
Med spørsmålet Lei av dårlig vær?og løsningen Stem SVhar SV forsøkt å gjøre klima til sin vinnersak. Men SV-nestleder Audun Lysbakken har så langt all grunn til å beklage seg over det han kaller "altfor lite klima i valgkampen". Han skylder på manglende engasjement. Ikke fra velgerne, men fra mediene og alle andre partier.- Ingen andre partier enn SV har turt å bevege seg utenfor de tradisjonelle kommunale hovedsakene og satt klima på dagsorden. Dessuten har det hatt noe å si at mediene dessverre ikke har fulgt opp klimafokuset fra i vår, sier Lysbakken.Men selv om Lysbakken kunne ønsket seg mer klimadrahjelp fra Ap, mener han den miljøpolitiske forskjellen på Ap og deres utropte hovedmotstander Frp er klar. - Det er helt klart at SV er mest radikale og villigst til å gå lengst i klimaretning, og at vi i en del viktige saker i denne valgkampen har stått ganske alene. Men det betyr bare at på steder hvor vi skal samarbeide med Ap, må miljøbevisste velgere gjøre oss så sterke som mulig. Det er de borgerlige partiene som igjen og igjen viser at de er mest uinteressert i å gå inn på tiltak som koster noe, og krever noe av oss i miljøpolitikken. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at også Frp karakteriserer seg selv som et miljøparti. Siv Jensen lover at Frps folk vil føre en god og realistisk miljøpolitikk der de vinner valget. - Klimapolitikken er hovedsakelig et anliggende for rikspolitikerne. Det er der de store linjene utmeisles. Men når det er sagt, finnes det områder hvor kommunepolitikerne kan legge opp til fornuftige tiltak som gir CO2-reduksjon.
Se kandidatenes valgløfter på AftenpostenTV
