Bjørnøy og Djupedal ble etter hvert to av Regjeringens mest kritiserte statsråder. Men den kjeften som var tøffest å ta, kom hverken i media eller i Stortinget. Den kom internt i SV. For begge har manglende støtte og direkte motarbeidelse fra deler av eget parti - ikke minst da det stormet som verst etter det katastrofale kommunevalget - vært knalltøft å bære. Ord som løgn, svik, uverdig renkespill, løgn og baksnakking skal, etter det Aftenposten forstår, ha vært brukt for å beskrive situasjonen. Sinnet og fortvilelsen har vært stor.

Orket ikke mer.

Helen Bjørnøy orket ikke mer. Men som vanlig er hun forsiktig og forteller at det er mange årsaker til at hun ba om å få slutte:- Jeg ønsker at SV skal være et stort og viktig parti. Valgresultatet er én årsak til at jeg trekker meg.Bjørnøy sier hun føler kritikken mot henne til tider har vært svært tøff og urettferdig.- Jeg er slik skrudd sammen at jeg har fokusert å finne gode kompromisser og være lojal mot regjeringen. Det er stort sprik og mye uenighet om miljø mellom de tre partiene. Derfor har det vært så viktig at SV er i regjering, det utgjør en forskjell. Uten SV ville det aldri blitt CO2-rensing på Mongstad eller nei til oljeboring utenfor Vesterålen. Men ikke alle i SV har sett seirene, de har bare sett tapene, SV burde vært flinkere til å feire sine seire, sier hun og legger til at hun hele tiden har fått god støtte fra statsministeren og partileder Kristin Halvorsen.

Lei spillet.

Da hun overlot kontornøkkelen til den nye miljø- og bistandsminister Erik Solheim, sa hun at hun er glad for å slippe deler av det politiske spillet, for eksempel opposisjonspolitikere som aldri gjorde noe for å oppfylle for eksempel NO{-x}-kutt, og "nå er rystet for at jeg ikke har gjort jobben på to år. Spill og tull. Det skal bli godt å slippe", sier hun.- Også det interne spillet i SV?- Ja, men det vil jeg ikke utdype.Erik Solheim tok også et oppgjør med kritikken av Bjørnøy: - Det finnes knapt en norsk politiker noen gang som har fått så mye urettferdig kjeft. Jeg måtte tenke meg om flere ganger før jeg sa ja til å overta, jeg har ikke hatt lyst til å overta for deg på denne måten. Det ville aldri blitt rensing på Mongstad uten deg og Kristin, sa han til Bjørnøy som han har kjent i mer enn 30 år.- Du har vist en utrolig menneskelig styrke.- Hva fikk deg til å si ja til å overta Miljøverndepartementet til slutt?- Da jeg skjønte at hun kom til å gå av uansett, sier Solheim og bekrefter at prosessen som endte i statsrådsskiftene i går har pågått i flere uker. - Jeg sa ja da jeg kom hjem fra Afghanistan i forrige uke.

- Sutrere.

Også Djupedal fikk nok av den interne kritikken. Han mener "sutrerne i SV" må lære seg å holde kjeft. Derfor bestemte han seg for å gå av.- Det er på høy tid å si ifra. Det har vært urettferdig mye kritikk, sier han og fortsetter:- Den har ikke vært basert på kunnskap, og har ofte kommet fra våre egne. Det har vært for mye sutring i SV. Dette har overskygget de gode resultatene.

Dårlig hukommelse.

I motsetning til Bjørnøy må Djupedal forholde seg til "SV-kjefterne" i to år til, når han nå går tilbake til Stortinget.- Jeg bryr meg ikke om det. Jeg har vært lenge i politikken. Det kreves god helse og dårlig hukommelse, sa han.- Ba Kristin Halvorsen deg om å fortsette da du sa du ville gå?- Det vil jeg ikke kommentere.På vei til heisen i femte etasje i Kunnskapsdepartementet for siste gang erkjenner Djupedal følgende: Det utskjelte "hvileskjæret" i forskningsbevilgningene er den viktigste enkeltårsaken til at han i går ga fra seg ministerposten:- Det var et meget uheldig vedtak. Jeg advarte mot det fra første stund, fordi det er et feil signal. Men selvsagt er jeg lojal mot regjeringen.- Når du nå tar et oppgjør med kritikerne, blir det vanskeligere for deg å selv kritisere regjeringen som stortingsrepresentant?- Dere skal aldri få høre et stygt ord om Regjeringen fra meg, sier Djupedal.