- Hvorfor er det tre ganger så høy ledighet blant innvandrere som blant andre, når samfunnet skriker etter arbeidskraft, spør iranskfødte Arezo Banafsheh. Hun kom til Norge som åtteåring og vokste opp i Drammen. Nå studerer hun ved Universitetet i Oslo, der hun allerede har tatt en bachelor i sosiologi. Hun setter stor pris på at Regjeringen neste år for første gang vil gå inn for såkalt moderat kvotering av innvandrere i Husbanken, Oljedirektoratet, Statsbygg og ni andre statlige virksomheter.- Jeg er for kvotering så lenge det ligger et krav om kompetanse i bunnen, påpeker Banafsheh.

Sterkt virkemiddel.

- Moderat kvotering er et rimelig sterkt virkemiddel, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, som opplyser at innvandrere skal foretrekkes dersom de som søker er "tilnærmet like godt kvalifisert" som andre søkere og ansettes "selv om de ellers ville blitt rangert etter den best kvalifiserte". Hvem som skal gå foran andre i jobbkøen, er ikke endelig avklart i detalj.- Det er i første rekke de innvandrerne som har de største problemene med å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi snakker ikke om svensker, sier hun, og legger til at selv om ledigheten gledeligvis går ned også blant innvandrere, er gapet mellom andel arbeidsledige nordmenn og arbeidsledige innvandrere fortsatt stort.

Poeng med utdannelse.

Arezo Banafsheh tilhører den gruppen av innvandrere som staten nå er på jakt etter: de med god utdannelse.- Jeg skulle ønsket forsøket hadde kommet for lenge siden, sier hun og påpeker at det er avgjørende for innvandrerungdom å se at det nytter å ta utdannelse. Hun påpeker at temaet skjult diskriminering er mye omtalt i de fora hun deltar i. - Jeg tror det er et reelt problem for mange. Det kan være mange ingeniører som kjører taxi rundt omkring i Oslo, sier hun og bruker ord som "degradering" om det mange opplever etter endt utdannelse.

Oppstart

. Ifølge departementet skal det endelige regelverket for kvoteringen være klart til en såkalt "oppstartskonferanse" 9. januar. De tolv statlige virksomhetene som er valgt ut, er plukket ut fordi de har mange ansatte og dermed en viss utskiftning av arbeidskraft, og de er valgt fordi de har en viss geografisk spredning. Både Statsbygg og Arbeids- og velferdsdirektoratet har regionkontorer ulike steder i landet og Oljedirektoratet ligger i Stavanger. Resten av virksomhetene er lokalisert i Oslo.- Vi feier for egen dør. Jeg er statlig arbeidsgiver. Derfor går vi foran og tar det ansvaret vi ønsker at andre skal ta, sier hun, og påpeker at de tolv virksomhetene ikke er valgt ut fordi de i utgangspunktet har få innvandrere eller fordi de diskriminerer innvandrere mer enn andre. Men de trenger alle utdannet arbeidskraft og ifølge statsråden er det mange innvandrere som ikke får brukt den utdannelsen de har. Ifølge statsråden er hovedmålet med forsøket å påvirke holdninger. Målet til Grande Røys er at man etterhvert kan unngå særordninger som spesielle traineestillinger for funksjonshemmede og kvotering av innvandrere.

Kompetanse

. Arezo Banafsheh, som sitter i "Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene" opplyser at det er 73 500 annengenerasjonsinnvandrere i Norge. - Hvor lenge kan man da skylde på manglende språkproblemer som årsak til at mange av dem ikke får jobb? Mange har til og med studert og tatt en grad på Universitetet, påpeker hun og legger til at hun håper at det å ha vokst opp i to kulturer og være tospråklig også blir regnet med når man skal vurdere hva slags kompetanse en person har. - Det bør vektlegges på samme måte som det teller positivt at mange benytter seg av ulike utvekslingsavtaler i løpet av utdannelsen, sier hun.

Frp imot

- Å gi noen forrang basert på etnisitet, høres dårlig ut i mine ører, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen.- Jeg lurer på hvilke grenser man skal sette. Hvem skal gå foran andre? Det blir svært problematisk å trekke disse grensene. Skal for eksempel en pakistaner gå foran en inder?- Dette er et forsøk. Hvorfor kan man ikke prøve det ut? Det er vel mye som tyder på at det foregår skjult diskriminering i Norge? - Jeg hører man sier det. Men når du snakker med bedriftsledere og representanter for næringslivet, får man overhodet ikke det inntrykket. Snarere tvert imot. Både det offentlige og næringslivet er svært opptatt av etnisk likebehandling, sier Amundsen og legger til at det i yrkeslivet handler om en ting: å få de rette personene i de rette jobbene. - Det er utfordringen i dag. Det å si at man ikke ansetter Ahmed - eller hvem det måtte være - på bakgrunn av etnisk bakgrunn, er en merkelig påstand, så sant den personen har den kompetansen som etterspørres. Vi vet at grunnen til lav yrkesdeltagelse er en feilslått integreringspolitikk, sier Amundsen.