Krangel i Regjeringen

Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen møter sterke krav fra regjeringskolleger og i de rødgrønne rekker om et kraftig løft for kommunene for valgåret 2009. Regjeringen er langt fra å innfri forventningene når det gjelder satsing på velferdstjenester, der kommunene er de viktigste aktørene. Det er særlig skolene som merker at økonomien er langt trangere enn forventet. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) er svært bekymret.

Trykker på.

Nå kommer et kraftig trykk fra regjeringspartiene for å gi kommunene mer penger. Denne helgen har Regjeringen budsjettkonferanse på Thorbjørnrud. Senterpartiet med kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa og partileder Åslaug Haga i spissen, krever en kraftig vekst i kommunenes inntekter i det siste budsjettet før valget. Trolig vil kravet ligge i nærheten av rekordåret 2006, da de frie inntektene økte med 5,7 milliarder kroner etter valgseieren. I 2006 var daværende kommunalminister Åslaug Haga kraftig i tottene på finansminister Kristin Halvorsen (SV) etter det Aftenposten kjenner til. Krangelen gjaldt kommuneøkonomien for 2007, der Haga ville ha langt mer enn Halvorsen. Den krangelen kan komme opp på nytt på Thorbjørnrud denne helgen.

Fem- seks milliarder.

Senterpartiets talsmann på Stortinget, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, er tindrende klar: - Kommuneøkonomien blir det viktigste i neste års budsjett. Økningen må være i størrelsesorden det den var i 2006, sier han.SVs talsmann, Rolf Reikvam, er like klar: - Bare for å dekke opp økte kostnader og endringer i befolkningen trengs rundt fem milliarder. Skal vi satse på forbedring av for eksempel utdannelse, som er svært viktig for SV, må vi ha enda mer penger. Spesielt viktig er det å styrke fylkeskommunene, som har ansvaret for de videregående skolene, sier han. SVs kommunalpolitiske utvalg krever syv milliarder.

Mye skryt.

Helt siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 har den solt seg i glansen av kraftig økede inntekter til kommunene. 21 milliarder er tallet som blir gjentatt. For det første er noe over halvparten øremerket og ikke noe kommunene råder fritt over. Realiteten er at svært mye av de frie inntektene på rundt ti milliarder, er smuldret opp i økede kostnader til det som allerede var der. Lønns-, pensjons- og rentekostnader har økt. Vekst i folketallet, flere eldre og flere barn gir hvert år en betydelig økning i kommunenes utgifter. Totalt har dette spist opp over syv milliarder av veksten på ti milliarder i de frie inntektene. Det er blitt svært lite penger til ny satsing og utvidelse av velferdstilbudet - bare rundt tre milliarder.- Kommunene trenger en økning i de frie inntektene på 5,7 milliarder neste år, sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud i Kommunenes Sentralforbund (KS). - Nå er kommunens utgifter større enn inntektene. Mitt råd for neste år er at de kutter utgiftene, sier KS-direktøren.