- Det har vært mye naivitet på bistandssiden. Det har bidratt til at en korrupsjonskultur har fått utvikle seg, sier Solheim til Aftenposten. Han forklarer korrupsjonskulturen i mange afrikanske land med at svake institusjoner og kontrollmekanismer i fattige land har møtt store penger gjennom bistand.- Selv om det ikke kan unnskylde afrikanske lederes praksis, så er det ingen tvil om at vestlig næringsliv - og til dels også bistand - aktivt har bidratt til at korrupsjonskulturen har fått utvikle seg.- Hva med norsk bistand?- Norsk bistand har ikke skilt seg vesentlig fra alle andres, så heller ikke vi har sett hvor stort utviklingsproblem korrupsjon faktisk er, sier Solheim.I et intervju med Bistandsaktuelt sier Solheim at Norge "har bidratt til en korrupsjonskultur".

Millioner borte.

Innrømmelsen kommer etter at et dansk revisjonsfirma har funnet ut at 150 millioner kroner er på avveie fra et bistandsprosjekt i Tanzania. Mellom 1994 og 2006 investerte Norge 300 millioner kroner i prosjektet Natural Resources Program i Tanzania. Ifølge Dansk revisjon mangler det dokumentasjon for halvparten av pengene.- Det er en helt uakseptabel situasjon. Prosjektene har hatt gode faglige resultater, men det kan ikke unnskylde at penger er kommet på avveie, sier Solheim.Prosjektene har i flere år vært godkjent av revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers, og nå vil utviklingsministeren granske hvordan det kunne skje.- Har vi vært ekstra naive i Norge?- Vi lever selv i et av de minst korrupte landene i verden hvor vi er vant til veldig strenge kontrollmekanismer, sier Solheim.

Nødvendig.

Solheim mener også at norsk næringsliv har bidratt til å skape korrupsjon.- Det er ingen tvil om at norsk næringsliv historisk sett har bidratt til den samme korrupsjonskulturen. Inntil relativt nylig var det en del av debatten at dette var man nødt til å gjøre av hensyn til konkurransesituasjonen. Slike holdninger er selvfølgelig helt uakseptable, sier Solheim.Ifølge Solheim blir det nå flere revisorgjennomganger og flere stikkprøver. Men han er samtidig opptatt av at det ikke blir for dyrt. Han tror heller ikke at det blir mindre korrupsjon dersom pengene kanaliseres inn i enkeltprosjekter, istedenfor å bli gitt som budsjettstøtte. Solheim mener budsjettstøtte gir bedre mulighet til dialog med myndighetene i mottagerlandet.- Fokuset på korrupsjon som et gigantisk problem, har først kommet de siste årene. Fattigdom skaper korrupsjon, men det er også motsatt. Korrupsjon skaper fattigdom. Derfor er jeg så voldsomt opptatt av dette, sier Solheim. Han vil ta opp saken under sitt besøk i Tanzania til uken.

Norske bistandsprosjekter som slo feil

Gjennom årene er norske bistandsprosjekter stanset av forskjellige årsaker: Kerala-prosjektet: I Kerala i India ble Norges første store u-hjelpsprosjekt satt i gang i 1952. Norge sendte bunntrålere til landsbyene for å lære 1000 indere å fiske, men prosjektet er i ettertid omtalt som en skandale. I stedet for å øke folks levestandard, førte prosjektet til større forskjell mellom fiskerne. Båtene var dyre i drift og førte til konflikter og dårlig økonomi. Prosjektet stoppet opp og fiaskoen er i dag pensum på skolen i Kerala. Turkana-prosjektet: Turkana-prosjektet i Kenya på 1980-tallet er ifølge professor Jarle Simensen et eksempel på hvordan norsk ideologi omkring «distriktsutbygging» påvirket u-hjelpen. Fiskeriprosjektet til 62 millioner kroner mislyktes totalt; kaianlegg og fiskerifabrikk står igjen nærmest ubrukt fordi det ikke er nok fisk i sjøen. Skipseksportkampanjen: Fra 1976–1981 eksporterte Norge 156 fartøyer og skipsutstyr for 3,7 milliarder kroner til 21 utviklingsland. Hensikten var å fremme utvikling og samtidig trygge sysselsettingen ved norske verft. Mange av prosjektene var ikke økonomisk bærekraftig, og landene ble skyldig Norge store summer. Vannprosjekt i Tanzania: Millioner av bistandskroner ble sløst bort på fond som fremmet feilslåtte vannprosjekter i Tanzania. I Dar-es-Salaam skulle prosjektet privatisere vannforsyningen, men snart ble det klart at det ikke var vann i rørene. Privatselskapene klarte ikke å finansiere det, og i 2005 ble prosjektet stanset av Tanzanias vannminister. Problemer i Uganda: Norsk bistand til Uganda er kritisert en rekke ganger. Riksrevisjonen har påpekt mangelfull dokumentasjon på bruken av bistandsmidler, og i 2006 ble Norad kritisert for overforbruk på et prosjekt i Uganda. Zimbabwe-støtten: Norge støttet de første landreformene i Zimbabwe, og på 1990-tallet mottok landet 100–200 millioner kroner i året fra Norge. Halvparten av pengene gikk rett til Robert Mugabes regjering. Etter 2000 frøs Norge de statlige overføringene og støtter i stedet humanitære organisasjoner. Kilder: Dagbladet, NTB, Dagsavisen, Aftenposten, VG.