Les også: Vinneren: Vil ha bedre fritidstilbud Taperen: Tenk på barna våre! Kortbruk risikofylt for skattesnytere
Etter mange års strid om inntektssystemet for kommunene, presenterte Regjeringen i går sitt forslag. Det er kampen om velferden det står om: Inntektssystemet er nøkkelen til hvordan pengene fordeles mellom kommunene, og avgjør i siste omgang hvilke kommuner som har råd til flere lærere og fylte svømmebasseng, og hvilke som må kutte i ungdomsklubber og eldreomsorg.17 av landets 430 kommuner får dårligere råd neste år, fra 2011 er det 65 kommuner som taper etter regjeringens omlegging. Rike kraftkommuner og kommuner med høye skatteinntekter, som Asker, Bærum og Stavanger, får svi.
Sjekk din kommune her
Les hele kommuneproposisjonenKommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tror mange kommuner er glade for endringene.- Vi kunne ikke akseptere dagens store forskjeller mellom kommunene. Og når midler omfordeles, må vi dessverre ta fra noen.

Blir avhengige av staten.

Sp er den store vinneren når småkommunene i distriktene, som allerede har de beste velferdstilbudene, får den sterkeste inntektsøkningen, mener en av Norges fremste eksperter på kommuneøkonomi, professor Lars-Erik Borge. Han ledet Borge-utvalget som i 2005 foreslo endringer i inntektssystemet.Stoltenberg-regjeringens eget utvalg, Sørheim-utvalget, foreslo i fjor flere radikale grep, bl.a. å øke utjevningen og å fjerne selskapsskatten fra kommunene. Regjeringen foreslår nå i tillegg en rekke nye distriktstilskudd.Borge mener Regjeringen har flere fornuftige forslag. Men når kommunen får redusert tilgang til egne skatteinntekter, blir kommunene mer avhengige av statlige inntekter.- Hvorfor er det negativt?- Det innebærer at kommunene ser oppover mot staten etter mer penger, i stedet for å se nedover mot egen kommune og næringslivet lokalt. - Man svekker koblingen mellom utviklingen i lokal verdiskapning og kommunale inntekter.Borge sier dette er stikk i strid med tankegangen i Rattsø-utvalget fra 1996 som dagens system er basert på, Borge-utvalget og Sørheim-utvalget. KS-leder Halvdan Skard er helt enig i den kritikken.Kleppa avviser dette.- Vi øker det lokale handlingsrommet best gjennom å øke de frie inntektene. Her er det også en solid økning neste år.

Trenger mer.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes inntekter på 7- 7,5 milliarder kroner neste år. Av dette er mellom 3,5- 4 milliarder frie inntekter som kommunene kan disponere fritt. Resten er øremerkede tilskudd til bl.a. barnehager. Kommunenes interesseorganisasjon KS mener det ikke dekker behovet.- Kommunene trenger 6 milliarder kroner i frie inntekter neste år for å opprettholde aktiviteten, sier Skard, og peker på at bare drift og økningen i antall eldre krever 3,5 milliarder kroner.- Regjeringen har skapt forventninger som er større enn det opplegget gir rom for.I Oslo kan finansbyråd Stian Røsland (H) fastslå at resultatet var bedre enn fryktet, men fortsatt dårlig.- Systemendringen gjør at vi taper 450 millioner i sikre skatteinntekter neste år, som delvis erstattes med et usikkert tilskudd som det er opp til Stortinget å bevilge årlig, sier han.