– Vi ønsker å ta assistert befruktning ut av helsebudsjettet og kun tilby dette ved 100 prosent egenfinansiering. Det blir helt feil når vi definerer dette som et helseproblem, sier Inge Lønning til Vårt Land.

Han er ikke redd for at fullfinansiering vil føre til klasseskille.

– Det blir på samme måte som ved adopsjon. Også der er egenandelen høy, sier han.

I dag er egenandelen 3.000 kroner for par som får assistert befruktning. Nødvendige medikamenter koster 15.000 kroner i tillegg til egenandelen. Staten betaler om lag 65.000 kroner for hvert barn som fødes ved hjelp av assistert befruktning

I 2006 ble det født 1.532 barn ved hjelp av denne metoden her i landet, noe som tilsvarer 2,6 prosent av alle fødsler.

Ingvild Brunborg Morton i interesseorganisasjonen Ønskebarn, som jobber for par som strever med å få barn, mener assistert befruktning er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Norge sliter med lav fødselsrate, derfor bør vi brukte de mulighetene vi har til å øke denne. Ett av sju par opplever å ikke få barn på naturlig måte, og andelen er økende, sier hun.

Inge Lønning er enig i at fødselstallene må opp, men uenig i virkemidlene.

– Assistert befruktning kan bare øke antallet fødsler marginalt. Jeg tror det er riktig å legge forholdene til rette for unge kvinner, slik at det blir attraktivt å føde barn tidligere. En viktig grunn til at flere og flere par er barnløse er at de venter for lenge, mener han.